Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem.Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem.Land som har anerkjent staten Palestina (2024).FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina.
Palestina, offisielt Staten Palestina, er en stat i Midtøsten. Landet har siden 2012 vært en «observatørstat uten medlemskap» i FN. Den ble opprinnelig proklamert i Palestinas frigjøringsorganisasjons (PLO) nasjonalråds (PNC) uavhengighetserklæring i eksil i Alger 15.november 1988.
På tidspunktet for 1988-deklarasjonen utøvde PLO ingen kontroll over noe territorium, og områdene det ble gjort krav på er fortsatt under israelsk styre. Områdene Palestina gjør krav på er Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, ofte kalt De palestinske territoriene; Jerusalem er erklært som hovedstad, men president og parlament holder til i Ramallah.
PLO hadde siden 22. november 1974 og frem til 29. november 2012 observatørstatus i FNs generalforsamling.
Etter 1988-erklæringen gikk FN over fra å bruke benevnelsen «Palestinas frigjøringsorganisasjon» til å bare bruke «Palestina», og observatøren ble tiltalt som Palestinas observatør.
I begynnelsen av 2011, da Chile, Brasil, Argentina, Bolivia, Cuba, Venezuela, Nicaragua, Costa Rica og Ecuador, sluttet seg til anerkjennelsen, var Palestina anerkjent de jure av rundt 130 stater. Siden har antallet stater som anerkjenner Palestina økt ytterligere. Sverige anerkjente Palestina i 2014. Den 22. mai 2024 kunngjorde Norge, Irland og Spania at de ville anerkjenne Palestina. Antall land som har anerkjent Palestina steg til 155 etter at Storbritannia, Canada, Australia, Portugal, Frankrike, San Marino, Malta, Luxembourg, Monaco, Belgia og Andorra anerkjente Palestina i september 2025. Ungarn, Tsjekkia og Papua Ny-Guinea har tidligere stått på lista over land som har anerkjent Palestina, men de regnes ikke lenger med.
I Norge har PLO vært representert siden 1986 gjennom et kontor drevet av Omar Sabri Kitmitto. I 2005/2006 overtok Yasser Najjar som leder av Palestinas delegasjon til Norge, og i desember 2011 ble kontoret oppgradert til ambassade.
FN-anerkjennelse
Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas formelle ansøkning om medlemskap som fullverdig FN-medlem til generalsekretær Ban Ki-moon. I september 2012 kunngjorde Palestinas president Abbas at han ville be FNs generalforsamling anerkjenne området som en legitim stat, dog uten FN-medlemskap. På denne måten ville de palestinske styresmaktene omgå at USA hindrer en anerkjennelse ved å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet. Han viste i denne sammenheng til at 133 av FNs 193 medlemsland allerede hadde anerkjent Palestina som selvstendig stat.
Den 29. november 2012 (den internasjonale dagen for solidaritet med det palestinske folk) ble Palestinas status oppgradert til «observatørstat uten medlemskap» etter resolusjon 67/19 i FNs generalforsamling. 138 stater, deriblant Norge, stemte for å oppgradere Palestinas status til «observatørstat uten medlemskap» («non-member observer state») i FN. Ni stater stemte mot resolusjonen, mens 41 avholdt seg fra å stemme. Selv om Israels delegasjon var blant dem som stemte mot vedtaket, ga landets tidligere statsminister Ehud Olmert uttrykk for støtte til vedtaket.
Historien om en egen moderne palestinsk stat begynner med framveksten av en separat palestinsk nasjonalfølelse fra siste halvdel av 1800-tallet, under osmansk styre. På 1900-tallet vekslet målet med ønsket om en panarabisk stat. Samtidig hadde sionismen bidratt til tiltakende jødiskinnvandring til området. Under første verdenskrig ble det palestinske området inntatt av britiske og allierte styrker, inkludert Den jødiske legion og Den arabiske armé. Araberne var gitt løfte om en arabisk stat, mens jødene, samtidig som det tredje slaget om Gaza pågikk, ble lovet et nasjonalhjem i Palestina.
Oppføring på UNESCOs lister
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOsverdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Den palestinske fortellerformen «Hikaye»
2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
↑Staff (20. februar 2008). «Palestinians 'May Declare State'». BBC News. Besøkt 27. september 2011. «But another negotiator and senior official, Saeb Erekat, disagreed arguing that the Palestine Liberation Organisation had already declared independence in 1988. 'Now we need real independence, not a declaration. We need real independence by ending the occupation. We are not Kosovo. We are under Israeli occupation and for independence we need to acquire independence', Mr Erekat said.»
↑Décodeurs, Les (23. september 2025). «Map: The countries that recognize a Palestinian state». Le Monde (på engelsk). ISSN1950-6244. Besøkt 1. september 2026. «On Monday, September 22, during the United Nations General Assembly in New York, France, Belgium, Luxembourg, Malta, and Andorra declared they were recognizing the State of Palestine. The day before, the United Kingdom, Canada, Australia, and Portugal had also recognized Palestine. These historic decisions bring to 156 the number of countries that currently recognize the Palestinian state.»
↑Palestine, Palestinians and International Law, Francis A. Boyle, Clarity Press, September 1, 2009, ISBN 093286337X, p19: "As I had predicted to the PLO, the creation of [a] Palestinian State was an instantaneous success. Palestine would eventually achieve de jure diplomatic recognition from about 130 states. The only regional hold-out was Europe and this was because of massive political pressure applied by the United States Government."
.svg)
.svg)