



Staurogrammet (⳨), også monogrammatisk kors eller tau-rho, er en ligatur som består av en superposisjon av de greske bokstavene tau (Τ) og rho (Ρ).

Symbolet er av førkristen opprinnelse. Den finnes på kobbermynter preget av Herodes I i 37 f.Kr., tolket som en trikhalkon- ligatur som representerer myntverdien.
Staurogrammet ble først brukt til å forkorte stauros (σταυρός), det greske ordet for kors, i svært tidlige manuskripter fra Det nye testamente som 𝔓66, 𝔓45 og 𝔓75, nesten som et nomen sacrum (hellige navn), og kan visuelt ha representert Jesus på korset.
Tau-Rho ble på ca. det 4. århundre brukt som et kristent symbol, utenfor sin funksjon som nomen sacrum i bibelske manuskripter. Det ble også brukt som et kristogram sammen med Khi-rho og andre varianter, og spredte seg til Vest-Europa på 400- og 600-tallet.
Efrem Syrer (300-tallet) diskuterte et kristent symbol, som tilsynelatende kombinerer Tau-rho med Alfa og Omega, plassert under venstre og høyre horisontale arm av Tau. Ephrem sier at Tau representerer Jesu kors (forutsagt av Moses' utstrakte hender i 2 Mosebok ), og at Alfa og Omega betyr at den korsfestede Kristus er «begynnelsen og slutten», og Rho betyr til slutt «hjelp» (βοήθια). [sic]; klassisk skrivemåte: βοήθεια), på grunn av den numerologiske verdien til det greske ordet som er 100, representert av Rho som et gresk tall.
De to bokstavene tau og rho finnes separat (ikke i ligatur) som symboler allerede på tidlige kristne ossuarier. Tertullian (Contra Marcionem 3.22) forklarer Tau som et symbol på frelse ved identifikasjon med tegnet som i Esekiel var markert på pannen til de frelste. Rho alene kan vise til Kristus som Messias, fordi Abraham som her forstås som et symbol på Messias, fikk Isak i samsvar med et løfte fra Gud da han var hundre år gammel, og 100 er verdien av rho.
|year= støttes ikke av malen. (hjelp)|year= støttes ikke av malen. (hjelp)