| Stavklokke | |||
|---|---|---|---|
 Stavklokke
| |||
| Nomenklatur | |||
| Campanula cervicaria | |||
| Populærnavn | |||
| stavklokke | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | Klokkefamilien | ||
| Slekt | Campanula | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | varme skoglier, berg og tørre bakker | ||
| Utbredelse: | Skandinavia | ||
Stavklokke (Campanula cervicaria) er en toårig plante i klokkefamilien.
Andre året blomstrer den med dypblå eller lyseblå klokkeblomster samlet som små hoder langs en stiv stengel. Planten har fått navnet sitt nettopp fordi den likner på en stav med sine vakre klokkeblomster på. Den har fått det latinske navnet cervicaria som betyr hals, siden planten ble mye brukt mot halssykdommer i tidligere tider.
Stavklokka blir som regel mellom 50-100 cm høy og den er knyttet til varme skoglier, berg og tørre bakker, mest i noe beitet landskap, men er også funnet i veikanter. Arten finnes bare opptil Nord-Trøndelag.
Bestanden av stavklokke har gått sterkt tilbake de siste årene og det er fordi dens leveområder er i tilbakegang, som opphør av utmarksbeite. Imidlertid har arten fortsatt trygge forekomster i brattlier og urer der vegetasjonen holdes åpen uten beite.
