| Stein Backe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. nov. 1889 Drammen | ||
| Død | 10. juni 1937 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
Stein Backe (født 11. november 1889 i Drammen, død 10. juni 1937) var en norsk lyriker.
Stein Backe var sønn av arkivar, senere disponent Hans Jacob Paulsen Backe og Mina Andersen. Familien var bosatt på Strømsø i Fremgaden (Tollbudgata). I 1906 tok han middelskoleeksamen, og flyttet tidlig fra Drammen og ble en vandrende dikter. Backe var først kontorist, senere fabrikkarbeider og bankkasserer. Først vinteren 1920–1921 begynte han å skrive dikt for alvor. Sommeren 1921 kom han i kontakt med Vilhelm Krag, som leste igjennom Backes dikt. Krag fant diktene interessante og sendte dem til William Nygaard i Aschehoug med sin anbefaling. Dette resulterte i den kritikerroste diktsamlingen I den graa dæmring som ble utgitt høsten samme år. I 1924 fikk han Statens forfatterstipend. Han utga bøkene sine hos forlaget Aschehoug.
Backe var påvirket av indisk filosofi, særlig Krishnamurti. Diktningen hans er preget av religiøst-filosofisk lengsel. Philip Houm omtaler ham som en «innadvendt, søkende natur».