
Stemmestokk eller lydpinne i strykeinstrumenter er en trepinne av gran som er kilt inn mellom instrumentets lokk og bunn.
Stemmestokkens hovedoppgave er å overføre strengevibrasjonene fra lokket til bunnen og resonanskassen, men den hjelper også til å forhindre at instrumentet kollapser. Pinnen skal sitte på diskantsiden av stolen, og den eksakte plasseringen har betydning for klang og spillbarhet. Stemmestokkens betydning for instrumentets egenart har gitt den tilnavnet «instrumentets sjel», og på henholdsvis italiensk og fransk kalles den anima og âme («sjel»).
For at lyden skal bære i store konsertsaler brukes det i moderne instrumenter bredere stemmestokker enn før. Også andre tilpasninger gjøres for å forbedre lydstyrke, sustain og presisjon. Uten slike tilpasninger ville selv gamle stradivarius-instrumenter ikke strekke til overfor dagens krav.
Enkelte klimpreinstrumenter har stemmestokk, eksempelvis er den i crwth direkte forbundet med stolen og trykker mot bunnen gjennom lydhullet på diskantsida.
Hos siter, piano/flygel og cembalo er stemmenaglene gjort fast i en treblokk som kalles «stemmestokk».