Stenichnus

Stenichnus
Nomenklatur
Stenichnus
Thomson, 1859
Hører til
perlebiller, kortvinger, Staphylinoidea, Polyphaga,
biller,
insekter
Økologi
Antall arter , 66 i Europa, 4 funnet i Norge
Utbredelse den palearktiske sone
Inndelt i

Stenichnus er en slekt av biller som tilhører gruppen perlebiller (Scydmaeninae) som nå blir regnet til familien kortvinger (Staphylinidae). De er rovdyr som har spesialisert seg på midd. Det er funnet fire arter i Norge.

Utseende

Små (1-2 millimeter), mørke, blanke biller, fint hårete. Antennene er lengre enn hode + thorax, slanke, de tre ytterste leddene er knapt tykkere enn resteb og danner ikke noen markert klubbe. Hodet er nokså stort, kantete, med ganske små fasettøyne. Det er ikke påfallende innsnevret bak. Pronotum er lengre enn bredt, bredest litt foran midten, med fire dype, runde groper ved roten. Dekkvingene er ovale, hver dekkvinge har en dyp lengdegrop ved roten. De dekker hele bakkroppen. Lårene er kølleformede, beina ellers slanke.

Levevis

Perlebillene er rovdyr som stort sett lever av midd, spesielt pansermidd (Oribatida). Disse har et meget hardt skall og perlebillene har organer på frambeina for å holde byttet fast, og munndeler som passer til å borre eller sage seg gjennom middenes skall. Stenichnus-artene kan finnes mellom løvstrø, særlig arten Stenichnus collaris er vanlig i Norge. Ellers kan de finnes i morken ved, noen arter er også knyttet til maur.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

Liste over øvrige arter

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata