| Sternoplax | |||
|---|---|---|---|
_(35684071572).png)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sternoplax J. Frivaldszky, 1889 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Skyggebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 25 | ||
| Habitat | i tørre miljøer | ||
| Utbredelse | Asia | ||
| Inndelt i | |||
Sternoplax er en slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer.
Middelsstore, gjerne brede og høyt hvelvede, svært harde, mattsvarte skyggebiller. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Pronotum er rektangulært, mye bredere enn langt, mye smalere enn de ovale dellvingene. Disse har ofte tegninger av lyse skjell, særlig på sidene.
Disse billene har et svært tykt og nokså vanntett hudpanser, og er derfor godt skikket til å overleve under svært tørre vilkår - de fleste lever i ørkener og halvørkener. De er gjerne nattaktive altetere, men det finne sogså mange dagaktive arter, selv i ganske varme områder. På grunn av den svært tunge "rustningen" er disse artene gjerne ganske trege, men det er få rovdyr som klarer å bryte skallet.
Gruppen er utbredt i Sentral-Asia.
