.JPG)
Selvstimulerende atferd, kjent i dagligtale som stimming, er gjentakelse av bevegelser, lyder, ord eller andre handlinger, og forekommer hos alle mennesker i varierende grad. Atferden er særlig fremtredende hos personer med utviklingsforstyrrelser, herunder autisme og ADHD, og kan tjene som en måte å håndtere sensorisk overbelastning og emosjonelt stress.
Stimming regnes som en form for begrenset og repetitiv atferd (RRB). Begrepet omfatter ulike former for gjentakelse av bevegelser, lyder, ord eller manipulering av objekter, og atferden kan variere i intensitet og hyppighet avhengig av individuelle forutsetninger og nevrologisk profil.
Stimming har blitt tolket som en beskyttende respons på sensorisk overbelastning, der personer roer seg ved å blokkere mindre forutsigbare stimuli fra omgivelsene, som de er særlig sensitive for på grunn av økt sensorisk prosesseringsfølsomhet. Stimming kan også være en måte å lindre angst og andre negative eller intense følelsesmessige tilstander.
Selv om enkelte former for stimming vanligvis har vist seg å være sunne og fordelaktige – ved at de bidrar til å regulere intense sanseopplevelser, lindre sterke følelsesmessige tilstander som angst, fremme forståelse og sosiale interaksjoner med andre personer med autisme, skape positive følelser og gi en følelse av trygghet – er stimming ofte sosialt stigmatisert. Personer som er nevrodivergente, opplever ofte at de bør skjule eller redusere sine repetitive atferder fordi de fremstår som sosialt uakseptable og ofte utløser negative reaksjoner fra personer som ikke forstår årsaken til atferden. Selv om det kan være fordelaktig å redusere forstyrrende eller i seg selv skadelige repetitive handlinger, innebærer det også potensielle risikoer for psykisk helse og velvære å undertrykke og maskere enkelte former for stimming som ikke er skadelige eller som er tilpasningsdyktige.
Stimming kan omfatte taktile, visuelle, auditive, vokale, proprioseptive (som gjelder ledd- og bevegelsessans), olfaktoriske og vestibulære (som gjelder balanse) former for stimming. Noen vanlige eksempler på stimming er håndflaksing, klapping, vugging, blunking, rastløs vandring, å dunke hodet, gjentakelse av lyder eller ord, knipsing med fingrene, gå på tå og snurring av objekter. I enkelte tilfeller kan stimming være farlig og fysisk skadelig for personen som utfører det; for eksempel kan man risikere å skade seg selv ved å dunke kroppsdeler hardt mot vegger. Et annet problem er at repetitive atferder i visse situasjoner kan forstyrre læring og sosial kommunikasjon hos noen personer med autisme.
