Stor-Syria (arabisk: سوريّة الكبرى), også kjent som «naturlige Syria» (arabisk: سوريّة الطبيعية) og Bilad ash-Sham (بلاد الشام), er en hypotetisk stat som forener den fruktbare halvmåne. Begrepet betegner også gjenopprettingen av Det arabiske kongedømmet Syria. Det erklærte området strekker seg omtrent over den gamle kalifatprovinsen Bilad al-Sham, og utgjorde Øst-Middelhavet eller Levanten og Vest-Mesopotamia ved arabernes gullalder.
Det førislamske hellenistiske navnet for regionen Syria ble brukt av osmanene for Syria Vilajet fram til Det osmanske rikets fall i 1918. Bølgen av arabisk nasjonalisme i området utviklet seg til opprettelsen av et nytt Stor-Syria i den franskstyrte okkuperte administrasjonen, og ble erklært som «Hasjimittkongedømmet» i mars 1920; kongedømmet hevdet utbredelse over hele Levanten. Etter den fransk-syriske krigen i juli 1920 beseiret franske styrker den nyerklærte staten, og inntok Damaskus. Området ble deretter delt mellom britiske og franske mandater, til Stor-Libanon, forskjellige syriske stater, Palestina-mandatet og Transjordan. De syriske statene ble gradvis forent til Den syriske stat, og ble uavhengig som Republikken Syria i 1946.
