Storlind

Storlind
Illustrasjon fra Johann G Sturm, 1796.
Nomenklatur
Tilia platyphyllos
Scop.
Populærnavn
storlind
(storbladlind)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenkattostordenen
Familiekattostfamilien
UnderfamilieTilioideae
Slektlind
Miljøvern
Fremmedartslista:
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse:
     – naturlig utbredelse
✖ – isolert populasjon
▲ – naturalisert

Storlind (Tilia platyphyllos) er et løvtre av lindeslekten innenfor kattostfamilien. Sammen med arten lind (Tilia cordata) kan den danne den dyrkede hybriden parklind (Tilia × europaea, eller Tilia cordata × platyphyllos).

Stammen er glatt nederst uten stammeskudd. Årsskuddene er hårete. Bladplatene er mye større enn hos vanlig lind (Tilia cordata); hos storlind er de inntil 15 cm lange. Formen er den samme skjeve og hjerteformede, men hos storlind er de ikke like sirkelrunde i proporsjonene som hos lind. Bladstilken og begge sider av bladene er hårete. Hårduskene i nervevinklene på undersiden er hvite, ikke brune som hos lind. Blomsterkvasten har 2–5 blomster hengende, mens de to nøttene i hver fruktkvast er om lag 10 mm store. Nøtten har 5 tydelige lister, mens nøtten hos vanlig lind er omtrent helt glatt. Røttene kan være kraftige og klumpete over bakken.

Dette er et stort tre som i Mellom-Europa blir 30–40 meter høyt med stammediameter på 1 meter. I Skandinavia blir det opptil 25 meter høyt. Storlind er en typisk art for de mellomeuropeiske løvskogene, og den vokser også i fjellskoger i middelhavslandene. Utbredelsen strekker seg fra Frankrike og Nord-Spania østover til Moldova, Nord-Hellas og vestlige Tyrkia. Arten har nordlige utposter i det sørvestlige Storbritannia, sørøstlige Danmark og spredt langs vestkysten av Sverige til Bohuslän. I Anatolia, Kaukasia og Nord-Iran vokser en nærstående art, Tilia rubra, som har rødlige skudd og snaue blad.

Storlind er vanlig plantet i parker og langs gater i alle tempererte strøk, og den er også svært mye brukt i Norge. Arten finnes forvillet nordover til Trøndelag, men mangler på Vestlandet. Noen av de norske funnene i Østfold har vært omdiskutert, og en har ment at de kunne være opprinnelig viltvoksende. Arten hadde derfor status som kritisk truet i tidligere utgaver av Norsk rødliste for arter, men den betraktes nå som fremmed i hele det norske utbredelsesområdet. I Fremmedartslista er storlind vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Galleri

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 12. april 2023. Besøkt 12. april 2023.
  2. 1 2 Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for storlind Tilia platyphyllos som HI for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
  3. ↑ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 389. ISBN 978-82-05-42485-2.
  4. 1 2 «Bohuslind». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 12. februar 2015.
  5. 1 2 A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 358. ISBN 82-10-01282-7.
  6. ↑ E. Eaton, G. Caudullo og D. de Rigo (2016). «Tilia cordata, Tilia platyphyllos and other limes in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2019. Besøkt 10. april 2019.
  7. ↑ H. Zare, T. Amini og M. Assadi (2012). «A review of the genus Tilia L. (Tiliaceae) in Iran, new records and new species». Iran. J. Bot.. 18 (2): 175–190. ISSN 1029-788X. Arkivert fra originalen 1. mars 2017. Besøkt 10. april 2019.
  8. ↑ H.H. Grundt, A.K. Brysting og R. Elven (2015). «Storlind Tilia platyphyllos i Østfold og Norge: rød eller svart?». Blyttia. 73 (1): 13–22. ISSN 0006-5269.

Eksterne lenker