Stormingen av den amerikanske kongressen 2021
Stormingen av den amerikanske kongressen var et voldelig angrep på den amerikanske kongressbygningen som skjedde i forbindelse med en politisk markering utenfor Det hvite hus den 6. januar 2021. Markeringen startet som en fredelig protest mot valgresultatet i 2020, men utover ettermiddagen gikk en stor gruppe aktivister mot Capitol Hill og stormet kongressbygningen. Stormingen skjedde mens Senatet og Representantenes hus var samlet i en felles sesjon for å godkjenne resultatet av presidentvalget i 2020. Fem mennesker døde i forbindelse med stormingen, inkludert en politimann fra U.S. Capitol Police.
Handlingen ble i stor grad fremprovosert av sittende president Donald Trump, som holdt et folkemøte utenfor Det hvite hus like før kongressen ble samlet. På slutten av talen formante han sine tilhørere om at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger» og ba dem om å sette kursen mot Capitol Hill og kongressbygningen. To uker i forveien hadde Trump oppfordret sine tilhengere til å møte opp til en demonstrasjon i Washington den 6. januar – og på Twitter hadde han blant annet skrevet «Be there, will be wild». FBI advarte om mulige voldelige demonstrasjoner i tiden før plenumsmøtet. Flere beskrev hendelsen som et forsøk på statskupp, og hendelsen ble også beskrevet som terrorisme. Påtroppende president Joe Biden karakteriserte hendelsen som på grensen til oppvigleri.
Rundt 8000 personer deltok i demonstrasjonen utenfor bygningen som ble bevoktet av en styrke på tilsammen 1400 politifolk. Vel 20 politimenn bevoktet den ytre porten til området, uten utrustning til å møte demonstranter. Etter at demonstrantene presset seg gjennom gjerdet rundt bygget, ble politifolkene overmannet og fratatt skjold og pepperspray, som så ble brukt mot politiet. Politifolkene nølte med å bruke makt mot demonstrantene som strømmet opp trappen og inn i bygget. Noen av demonstrantene hadde hjelmer, gassmasker og kamputrustning som gjorde det vanskelig å skjelne dem fra politifolkene. Politifolkene ble angrepet fysisk av demonstrantene som brukte knyttnevene, gjenstander som flaggstenger og brannslukkingsapparat, eller kjemikalier. En styrke på rundt 1000 soldater fra Nasjonalgarden begynte å ankomme etter to timer. Det er ifølge USA Today uklart hvorfor demonstrantene ikke ble stanset, en mulig forklaring er at de ikke ble ansett som en trussel. Faren for voldsbruk var offentlig kjent flere dager tidligere blant annet gjennom sosiale media. Det er uklart hvorfor så få ble arrestert på stedet.
Bakgrunn
Donald Trump skrev i en twittermelding 23. desember 2020 at det ville ble en stor demonstrasjon i Washington 6. januar 2021.
Diskusjoner og planer for angrepet på kongressbygget pågikk åpenlyst på høyreradikale nettsider i flere uker. Selve stormingen av kongressbygningen skal ha bli nøye planlagt i ulike nettfora og begynte på Facebook rett etter valgdagen 3. november 2020. Deltakerne skal ha kommet med råd og tips om hvilke redskaper som egnet seg til å slå inn vinduer og dører.
Ifølge Faktisk.no og Associated Press ble stormingen drevet frem av konspirasjonsteorier spredd blant andre av Trump selv og i sosiale media. Ashli Babbitt, en 35 år gammel tidligere soldat som ble drept under stormingen, var flere måneder i forveien dypt involvert i konspirasjonsteorier om demokratenes politikere som onde pedofile og om omfattende valgfusk.
Oppfatningen om omfattende fusk ved presidentvalget i november 2020 ble bygget opp blant annet av Trump i tiden før og etter valget. Noen av demonstrantene utenfor Kongressbygningen var sterkt engasjert fordi de oppriktig mente at valget var stjålet. Rudy Giuliani, Trumps advokat, skal ha oppmuntret til væpnet kamp. Advokaten Lin Wood skrev på nettforumet Parler at visepresident Mike Pence burde bli henrettet. Senator Josh Hawley skal 6. januar ha medvirket til å oppmuntre og støtte demonstrantene utenfor kongressen. Hawley er utdannet jurist fra Yale og Stanford.
Pensjonert general Michael Flynn tok etter valget i november til orde for at Trump burde innføre militær unntakstilstand for å gjennomføre valget på nytt under militært oppsyn. Flynn mente at valget var stjålet og han holdt 5. januar en oppmuntrentende tale til Trumps tilhengere.
Forløp
Demonstranter samlet seg på Capitol Hill foran kongressbygningen, U.S. Capitol, 5. januar 2021 for å protestere mot Kongressens møte neste dag for å godkjenne resultatet av presidentvalget. Demonstrantene var i det vesentlige tilhengere av Donald Trump, som hadde tapt presidentvalget, og samlet seg i parken The Ellipse for blant annet å høre taler fra Trump, hans sønn Donald Trump jr., og Rudy Giuliani.
Den 6. januar fra ca. kl. 12.00 til ca. kl. 13.12, holdt president Trump en tale i parken der han blant annet sa til sine tilhørere at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger». Setningen ble siden gjort til del av riksrettstiltalen mot Trump. Han avsluttet talen med å oppfordre tilhørerne til å gå ned Pennsylvania Avenue og å gå til Capitol.
Møtet i kongressen startet kl. 13.05 den 6. januar 2021. Mengden av mennesker tok seg samtidig forbi politisperringene foran kongressbygningen og kom seg opp trapper og stillas foran bygningen. Et stort antall demonstranter stormet bygningen, knuste vinduer og kom seg helt inn i Senatets møtesal og kontoret til Representanthusets speaker. Sikkerhetsstyrker fra U.S. Capitol Police ble presset innover i bygningen og måtte trekke våpen for å beskytte kongressens medlemmer og ansatte. Dører og vinduer ble barrikadert for å forhindre inntrengning i møtesaler og kontorer, og representanter måtte søke tilflukt under benker og skrivebord.
USAs visepresident Mike Pence, som ledet møtet i kongressen, ble evakuert av U.S. Secret Service. Andre ble hastig flyttet til kongressbygningens kjeller, og fikk utdelt gassmasker for beskyttelse mot tåregass.
På gaten utenfor kongressbygget satte noen opp en galge med «tauet klart». Denne var trolig rettet mot politikere, særlig Mike Pence, som flere av demonstrantene anså som en forræder, etter avstemningen i kongressen. Politiet fant rørbomber, molotovcocktails og skytevåpen blant inntrengerne.
To inntrengere, senere identifisert som Eric Munchel fra Tennessee og Larry Brock, ble observert med såkalte strips (buntebånd) av typen som brukes på samme måte som håndjern. Det antas at formålet var å kidnappe eller holde politikere fanget. De to ble arrestert noen dager senere. Munchel ble senere arrestert og det fremkom at han hadde med seg en såkalt taser (et elektrosjokkvåpen brukt til å sette personer ut av spill blant annet i forbindelse med arrestasjoner). Munchel deltok i stormingen sammen med sin 57 år gamle mor. Brock er en 53 år gammel pensjonert oberstløytnant i flyvåpenet. Munchel uttalte til en journalist hensikten med stormingen var å vise styrke og vilje til å handle, ikke å slåss med politiet.
Borgermesteren i District of Columbia beordret portforbud fra kl. 18.00, og 1 100 soldater fra District of Columbia National Guard ble deployert til kongressbygningen for å støtte kongressens sikkerhetspoliti og Washingtons lokale politi. Medlemmer av Nasjonalgarden begynte å ankomme klokken 17:30. Det ble også sendt sikkerhetsstyrker fra andre delstater og føderale etater, inkludert FBI og ATF. Det er mer enn 30 forskjellige politistyrker som opererer i Washington.
En kvinne ble skutt og drept av politiet da hun forsøkte å ta seg inn gjennom en barrikadert dør. Fire personer døde, og over 50 polititjenestemenn ble skadet. Brian Sicknick, en politimann fra U.S. Capitol Police, døde senere av skadene han pådro seg.
Medvirkende
Deltakerne i stormingen inkluderte hvite nasjonalister, høyreekstreme og militsmedlemmer, inkludert kjente aktivister som fremmer vold, hvit makt og konspirasjonsteorier som QAnon. Det var flere nynazister og antisemitter, og grupperingen Proud Boys var representert. Noen av deltakerne var tilfeldige personer som lot seg rive med. Ifølge Terje Emberland er QAnon, hvite nasjonalister og alt-right i praksis del av samme fenomenet og bør ikke sees adskilt fra hverandre. Det spesielle med QAnon ifølge Asbjørn Dyrendal er at Trump blir sett som en frelser mens politikerne ellers stort sett er konspiratorisk elite som deltar i et internasjonalt komplott. For en del av de medvirkende var stormingen av kongressen deres store dag slik revolusjonen var det i 1776 og de var glade for å ha vært med på noe historisk.
Den republikanske politikeren Derrick Evans deltok og ble arrestert med mulighet for tiltale etter føderale lover. Tim Gionet, kjent under pseudonymet Baked Alaska, er en kjent nynazist, antisemitt og tilhenger av hvit makt. Gionet overførte direkte (streamet) sitt opphold inne i bygget. Andre nynazister med «Camp Auschwitz» på jakken ble observert utenfor. Flagget knyttet til Three Percenters, en ytterligående anti-myndighets milits, ble observert. Navnet «de tre prosentene» kommer fra en forestilling om at bare 3 % av innbyggerne væpnet seg for å kjempe mot britene i løsrivelseskrigen.
Medlemmer av den Nevada-baserte halvmilitære bevegelsen Oath Keepers deltok. Denne militsen vokste frem etter at Barack Obama ble president i 2008 og har markert seg med anti-føderal virksomhet blant annet i form av trusler mot føderale tjenestemenn i de vestlige delstatene. Rockemusikeren Jon Schaffer deltok iført en lue fra Oath Keepers. Schaffer overga seg senere til FBI og ble siktet blant annet for å ha brukt bjørnespray mot politiet (bjørnespray brukes for å jage bjørner). Anti-Defamation League regner Oath Keepers som en av de største og farligste ekstremistgrupperingene i USA og arbeider for å rekruttere særlig fra militæret og politiet. Blant Oath Keepers var tidligere soldater i en form for kamputrustning og som ble sett bevege seg i formasjon som kommandosoldater. Blant disse var Donovan Crowl, 55 år gammel veteran fra United States Marine Corps, som ifølge nærmeste familie hadde omfavnet konspirasjonsteorier og blitt stadig mer radikal blant annet i støtten til Trump og i sin rasistiske holdninger. Minst 13 politifolk, inkludert en med sjefsstilling, fra ulike deler av USA er mistenkt for å ha medvirket i stormingen. Politiet mener å ha bevis for at medlemmer av militsgrupper kommuniserte for å koordinere stormingen mens den pågikk og at militsgruppene hadde planer om å arrestere de folkevalgte.
De mange fotografiene og videoopptakene fra hendelsen gjorde det lett å identifisere mange av de medvirkende. Mange av opptakene ble gjort av inntrengerne selv og noen oppdaterte på sosiale medier fortløpende eller streamet live fra stedet. Tips til identifisering av inntrengerne kom for en stor del fra venner eller familie av de medvirkende. Politiet har inne i bygget registrert omtrent 200 mobiltelefoner som politiet mener tilhører personer som var der ulovlig.
Noen demonstranter truet med å komme tilbake til Bidens innsettelse 20. januar 2021.
Jake Angeli, en frontfigur iført karakteristisk pelskledd hjelm med horn, meldte seg for politiet og ble arrestert etter et par dager. Til politiet fortalte Angeli at han sammen med en gruppe hadde reist fra Arizona til Washington på oppfordring fra Trump. Han fortalte i et intervju at det var en seier å få forræderne i kongressen til å gå i dekning bak benkene og flykte til bunkeren.
Elitesvømmeren Klete Keller ble siktet for medvirkning til stormingen. Han ble delvis identifisert på grunn av sin høyde (han er 198 cm høy) og ved at han hadde på seg utstyr fra USA olympiske lag. Keller skal ikke ha vært voldelig inne i bygget.
Den tidligere marinesoldaten Michael Foy fra Michigan tok med seg en hockeykølle og ble filmet da han angrep politivaktene med køllen. Han ble arrestert.
Ifølge føderal påtalemakt var noen av inntrengernes mål å ta til fange og drepe politikere i kongressen.
En del personer anholdt for deltakelse i stormingen mente de bare gjorde som Trump sa og at Trump derfor burde benåde dem.
Ved utgangen av januar ble 400 etterforsket for mulige lovbrudd i forbindelse med stormingen, og 150 personer var siktet.
Konspirasjonsteorier om stormingen
Etter stormingen ble det lansert bortforklaringer og konspirasjonsteorier om at det egentlig var noen andre som sto bak for å diskreditere bevegelsen. Denne konspirasjonsteorien ble rask sirkulert i sosiale media. Sarah Palin og statsadvokaten i Texas, Ken Paxton, har medvirket til å spre teorien. Mo Brooks, Paul Gosar og Matt Gaetz, republikanske medlemmer av Representantenes hus, mener at den venstreradikale gruppen Antifa infiltrerte demonstrantene for å hisse dem opp. Ifølge CNN og USA Today er påstandene uten belegg. Mo Brooks hadde selv oppmuntret demonstrantene i en tale før Trump gikk på scenen. Facebook merket ryktet som «falsk informasjon». Jake Angeli benekter at han er hemmelig Antia-aktivist slik det har gått rykter om. De første påstandene om at det egentlig var Antifa ble satt frem straks stormingen ble offentlig kjent, blant annet i form av en tweet fra predikanten Tom Burns. Ryktet ble også spredd via Fox News. FBI avkreftet disse påstandene 8. januar 2021, Antifa var ikke ansvarlig.
Reaksjoner
Hendelsen ble betegnet som det mest alvorlige angrepet på en amerikansk statsinstitusjon siden slaget om Bladensburg i 1814, da den britiske hæren satte U.S. Capitol i brann.
Stormingen av kongressen vakte sterke reaksjoner internasjonalt så vel som nasjonalt i USA. Mange av verdens ledere tok sterk avstand fra hendelsene og fordømte volden. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg la ut følgende melding på Twitter: «Shocking scenes in Washington, D.C. The outcome of this democratic election must be respected.» Statsminister Erna Solberg twitret følgende: «Unbelievable scenes from Washington D.C. This is a totally unacceptable attack on democracy. A heavy responsibility now rests on President Trump to put a stop to this.»
I etterkant av stormingen tok flere ledende politikere i både Det demokratiske partiet og i Trumps eget parti, Republikanerne, sterk avstand fra hendelsene og presidenten. Joe Biden karakteriserte hendelsen som på grensen til oppvigleri (engelsk: sedition) og opprør (insurrection). Enkelte konservative kommentatorer omtalte inntrengerne som patrioter. Ivanka Trump kalte dem amerikanske patrioter samtidig som hun oppfordret dem til å opptre fredelig og lovlig. Mitch McConnell uttalte 19. januar at Trump var medansvarlig for å storming ved at han serverte demonstrantene løgner.
En del store selskaper i USA, blant annet Marriott International og Citigroup, trakk etter stormingen støtten til republikanere som forsøkte å hindre godkjenningen av resultatet fra presidentvalget.
Ved en offentlig opptreden 12. januar avviste Trump ansvar for stormingen og sa at han ikke hadde oppmuntret demonstrantene.
Yogananda D. Pittman, fungerende leder for det kongressens egen politistyrke, beklaget svikt i sikkerheten i en lukket høring i kongressen 26. januar. Pittman fortalte at 1200 politifolk var på vakt, og hun sa at de var klar over faren for angrep, men var ikke godt nok forberedt. Hun beskrev stormingen som et opprør og et terrorangrep. Pittman tok over som leder etter at forrige leder trakk seg etter stormingen.
Generalmajor William J. Walker, i nasjonalgarden i Washington D.C., forteller at han ikke hadde fullmakt til å sette inn nasjonalgarden. Walker måtte ha godkjenning fra forsvarsministeren etter at beslutningsmyndigheten ble flyttet oppover på grunn av misnøye med håndteringen av demonstrasjoner i forbindelse med Black Lives Matter i juni 2020.
Cas Mudde, nederlandsk statsviter med høyreekstremisme som forskningsfelt, skrev etter angrepet på kongressen at det var innenlandsk terrorisme og at det bare er toppen av isfjellet i amerikanske høyreekstremisme. Mudde skrev i The Guardian at ytre høyre blant annet knyttet til hvit makt forblir en trussel i USA.
Diskusjon om det kan regnes som kuppforsøk
Flere, inkludert den norske USA-kjenneren, historikeren Ole Moen, beskrev hendelsen som et forsøk på statskupp. Hendelsen ble også beskrevet som terrorisme. Historikeren Hans Olav Lahlum beskrev det som oppvigleri, som er nivået under statskupp. Fiona Hill, tidligere i Trumps sentrale stab, mener stormingen var et kuppforsøk. Hill skriver at det var et «selvkupp» med mål om å beholde makten, på samme måten som Nicolás Maduro i 2017. Hill argumenterer med at Trump kamuflerte hva han gjorde ved å gjøre det helt åpent og forsøkte å normalisere kuppforsøket slik at folket ville akseptere det. H.A. Hellyer mener det var ett kuppforsøk fordi Trump forsøkte å få tilhengerne til å forhindre en demokratisk prosess. The Atlantic skrev i desember 2020 at det så ut til at Trump var i ferd med å iscenesett et kupp. New York Times kommentator mener det strengt tatt ikke var et kuppforsøk. Amy Austin Holmes skriver i Foreign Policy at det var et kuppforsøk «nedenfra». Timothy Snyder, professor i historie ved Yale, sa i intervju med CNN 3. januar at Trump var i ferd med å gjennomføre et kupp. Ifølge Snyder er det spesielle med Trump at han varslet kuppet flere måneder i forveien. Charles T. Call ved Brookings institution mener det var forsøk på et «selv-kupp» på samme måte som Evo Morales som hevdet at han ble gjenvalget i Bolivia. I Latin-Amerika omtales en form for selv-kupp som autogolpe. Et selv-kupp innebærer at en sittende regjeringssjef (som en statsminister eller president) forsøker å ta ekstraordniær kontroll over statsapparatet fra innsiden. Ved et selv-kupp kommer trusselen mot demokratiet fra innsiden av statsapparatet.
Washington Post skriver at Trumps påstander om at valget var stjålet, forsøket på å presse delstatenes valgadministratorer til egen fordel og klimakset med stormingen av kongressen var et forsøk på selvkupp. Forskere på området anslår at det siden 1900 har vært minst 64 forsøk på selvkupp i verden. Selvkupp forekommer oftest i land der demokrati er skjørt eller i ferd med å bli undergravd.
The Economist beskriver stormingen som voldelig opprør mot staten. Ruth Ben-Ghiat, professor i historie ved New York University, beskriver hendelsen som et ledd i Trumps forsøk på selv-kupp.
Konsekvenser
Som en direkte konsekvens av hendelsene gikk flere ansatte i Trumps administrasjon av i protest. Blant disse var:
- Elaine Chao, transportminister
- Betsy DeVos, utdanningsminister
- Dr. Elinore F. McCance-Katz, viseminister i Helsedepartementet
- Matt Pottinger, assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver
- Anthony Ruggiero, seniordirektør for kjernefysisk nedrustning og bioforsvar
- Rob Greenway, seniordirektør i det nasjonale sikkerhetsrådet
- Ryan Tully, medlem av det nasjonale sikkerhetsrådet med ansvar for Europa og Russland
- Mick Mulvaney, USAs spesialutsending til Nord-Irland og tidligere stabssjef i Det hvite hus
- Tyler Goodspeed, fungerende formann i Det hvite hus' råd for økonomisk rådgivning
- Sarah Matthews, stedfortredende pressesekretær
- Stephanie Grisham, stabssjef for førstedame Melania Trump
- Anna Cristina Niceta, arrangements- og eventansvarlig i Det hvite hus
Donald Trumps twitterkonto @realDonaldTrump ble 8. januar 2021 permanent suspendert av Twitter for hans uttalelser i forbindelse med stormingen. Andre sosiale medier, som Facebook og Instagram, valgte å utestenge Trump på «ubestemt tid.» YouTube stengte 12. januar Trumps kanal for nye videor i syv dager med begrunnelse at kanalen ble brukt til å oppmuntre til voldsbruk. Michael Flynn og Sydney Powell (en av Trumps advokater) ble utestengt fra twitter.
Mikrobloggingstjenesten Parler ble stengt etter å ha blitt utestengt fra Amazons server på grunn av voldelig innhold. Parler var populær blant Trumps tilhengere. Tidligere hadde Google og Apple utestengt Parlers app fra sin butikk.
Flere politikere foreslo å ta i bruk det 25. grunnlovstillegg (fjerde ledd) i den amerikanske grunnloven. Grunnlovstillegget gir regjeringen muligheten til å overføre presidentens myndighet og oppgaver til visepresidenten, dersom et flertall av regjeringens medlemmer støtter dette. Forslaget ble hovedsakelig støttet av demokrater, men også noen republikanere. Lederen for Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi, varslet at hun ville iverksette riksrettssak mot president Trump dersom regjeringen ikke satte han til side. 13. februar 2021 vedtok Representantenes hus å stille Trump for riksrett, da de holdt Trump ansvarlig for stormingen. Ti fra Det republikanske partiet stemte sammen med Det demokratiske partiet.
Den prestisjefylte golfturneringen PGA Championship i 2022 var bestemt lagt til Trumps golfbane Trump National Golf Course i Bedminster i New Jersey, men etter stormingen av kongressbygningen vedtok PGA å legge turneringen et annet sted.
FBI advarte mot nye væpnede demonstrasjoner i dagen mot Joe Bidens innsettelse 20. januar. Nasjonalgarden ble satt med 20.000 soldater som er det største militære nærværet i Washington siden borgerkrigen. National Mall og mange gater i Washington ble stengt.
Under en høring i februar forklarte den avgåtte politisjefen Steven Sund seg. Sund beskrev stormingen som en et koordinert, militær angrep. Sund fortalte at politistyrken var forberedt på protester, men at de ikke ble advart av FBI.
Bilder
Demonstranter som støttet Trump
Demonstrant utenfor som mente et var valgfusk.
Symbolsk galge satt opp i parken utenfor
Flagg med United States Air Force
Stemmesedler fra valgmannskollegiet måtte reddes fra representanthusets sal der de var i ferd med å bli telt opp
Se også
Eksterne lenker
- (en) 2021 storming of the United States Capitol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
