Straffekoloni

Alfred Dreyfus i fangenskap på Djeveløya i 1898.
Straffekoloni på Andamanøyene, Britisk India (ca. 1890-tallet)
Minnestein i Glenmalure med inskripsjon som minnes den irske politiske straffangen John Mernagh

Straffekoloni, eller forvisningskoloni, er et område, gjerne utenfor Europa, som brukes til å forvise fanger og skille dem fra den generelle befolkningen ved at de ble transportert til et avsidesliggende sted, ofte på en øy eller et fjernt kolonialt territorium. Selv om begrepet kan brukes til å referere til et kriminalomsorgsanlegg som ligger på et avsidesliggende sted, brukes det oftere til å referere til fangesamfunn som overvåkes av fangevoktere eller guvernører med absolutt autoritet.

Historisk sett har straffekolonier ofte blitt brukt til straffearbeid i en økonomisk underutviklet del av en stats (vanligvis koloniale) territorier, og i langt større skala enn en fengselsgård.

Frankrike

Eksempler på straffekolonier i tidligere tider er Australia og Djevleøya.

Frankrike sendte kriminelle til tropiske straffekolonier, som franske Louisiana, tidlig på 1700-tallet. Djeveløya (Île du Diable) i Fransk Guyana mottok rundt 80 000 dømte kriminelle mellom 1852 og 1939. På det verste var dødeligheten 75 %, noe som ga den kallenavnet «tørrgiljotinen» (la guillotine sèche). av René Belbenoit, Ny-Caledonia og Île des Pins i Melanesia (i Stillehavet) mottok deporterte dissidenter som kommunardene, kabyleske opprørere (algeriere) og dømte kriminelle mellom 1860-årene og 1897.

Redselen rundt straffekolonien ble offentliggjort ved Dreyfus-saken, da den franske hærkapteinen Alfred Dreyfus ble urettmessig dømt for forræderi og sendt til Djeveløya 5. januar 1895. I 1938 ble straffesystemet sterkt kritisert i René Belbenoîts bok Dry Guillotine. Henri Charrières bestselgende bok Papillon (1969), utgitt på norsk i 1971, som beskrev de grusomme forholdene og deretter hans flukt fra Djeveløya, med en ledsager, Sylvain. De brukte to sekker fylt med kokosnøtter som flåter. Ifølge Charrière hoppet de to mennene ut i høy sjø fra en klippe og drev til fastlandet i løpet av tre dager.

Storbritannia

Britiske kjøpmenn fikk ansvaret for å transportere straffangene over Atlanterhavet til de britiske koloniene i Nord-Amerika, hvor de ble auksjonert bort til plantasjeeiere. Mange av de kontraktsbundne tjenerne ble dømt til syv års fengsel, noe som ga opphav til det dagligdagse begrepet «Hans Majestets syvårspassasjerer». Da reiseruter til Amerika stengte etter utbruddet av den amerikanske revolusjonen i 1776, begynte britiske fengsler å bli overfylte.

I 1785 bestemte Storbritannia seg for å bruke deler av det som nå er kjent som Australia som de jure straffebosetninger, og ble dermed de første koloniene i det britiske imperiet som ble grunnlagt utelukkende for å huse fanger. Mellom 1788 og 1868 ble rundt 162 000 fanger transportert fra Storbritannia og Irland til forskjellige straffekolonier i Australia.

Blant de 162 000 straffedømte som ble sendt til kolonitidens Australia var det 3600 politiske fanger. Dette omfattet en rekke dissentere, deriblant Tolpuddlemartyrene, ludditter og medlemmer av irske nasjonalistgrupper som Society of United Irishmen og Young Ireland.

Referanser

  1. ↑ «straffekoloni», NAOB
  2. ↑ Taylor, Alan (2001): American Colonies. Penguin: London
  3. ↑ «dry guillotine», Wiktionary, the free dictionary
  4. ↑ «Dry Guillotine», Scribd. En introduksjon til memoarene «Dry Guillotine» av René Belbenoit, som beskriver hans 15 år fengslet i straffekolonien Fransk Guyana.
  5. ↑ Begley, Louis (2009): Why the Dreyfus Affair Matters. New Haven, CT: Yale University Press, s. 67.
  6. ↑ DeLong, William (6. november 2021): «Henri Charrière Claimed He Was Wrongly Imprisoned On The Inescapable Devil’s Island — Then He Escaped», ATI
  7. ↑ with an Iron Chain – The Untold Story of how the British Transported 50,000 Convicts to Colonial America
  8. ↑ Howard, George Elliott (1906): Preliminaries of the Revolution, 1763–1775, Harper & Bros.
  9. ↑ «Convicts and the British colonies in Australia», Government of Australia. Arkivert fra originalen den 1. januar 2016.
  10. ↑ «The forgotten political history of Australia's convicts», Radio New Zealand. 1. april 2024.

Eksterne lenker