Stranda prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Austre Sunnmøre prosti. Det omfattet sogn i Stranda kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Stranda kirke.
Strandas kirkesogn er nå en del av Stranda kirkelige fellesråd, og underlagt Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.
Slyggsstaðir eller Strǫnd sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Stranda antas å være lagt under Ørskog i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden. I Reformatsen 1589 hørte Stranda og Stordal sogn til Øreskoug Præstegjeld.
Ved kgl.res. av 26. januar 1759 ble Stranda som hovedsogn og Stordal som annekssogn utskilt som eget Stranden prestegjeld.
Stranden prestegjeld dannet grunnlaget for Stranden formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.
Ved kgl.res. av 11. juni 1906 ble det gitt tillatelse til å bygge ny kirke for Stordal sogn på Vinjebraut under gården Vinje, og ved kgl.res. av 24. juli 1914 ble det gitt tillatelse til å oppføre et kapell i Liabygda. Ved kgl.res. av 18. mars 1966 ble Stordal sogn sammen med Skodje sogn av Skodje prestegjeld lagt til Ørskog prestegjeld.
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker: