| Strut-Harald | |||
|---|---|---|---|
| Død | 994 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle(r) | NN SCANIA | ||
| Far | Gorm den gamle | ||
| Barn | Torkjell Høge Sigvalde jarl Hemming Strut-Haraldsson | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Strut-Harald var en sagnkonge i Skåne i det daværende Danmark i tidsrommet ca. 975-ca. 986.[trenger referanse]
Han ble i senere tradisjon regnet som sønn av kong Gorm den gamle, men dette har ingen støtte i middelalderberetninger og avvises av moderne historikere som en senere slektshistorisk oppfinnelse.
Moderne historikere er enige om:
Stefan Pajung og Niels Lund nevner ikke Strut‑Harald som barn av Gorm – noe som i seg selv er talende, siden artikkelen er den mest oppdaterte faglige gjennomgangen av Gorms familie.
Han skal ifølge Jómsvíkinga saga ha hatt følgende barn:
Dette er Strut‑Haralds barn slik de fremstår i seine sagaer, hovedsakelig Jómsvíkinga saga (fra 1200-tallet) og Heimskringla (fra 1230-tallet. Det finnes ingen samtidige kilder eller nær samtidige som bekrefter slektsforholdene. Dette er svært usikre historisk fakta.
Ifølge Snorre Sturlason var Strut‑Harald jarl over Jomsborg i Vendland. Dette kan bygge på ukjente sagatradisjoner og har ingen kjent samtidige kilder. Han er i senere framstillinger blitt omtalt som «Skånes siste konge», ettersom sagaene forteller at han forsøkte å hevde Skånes uavhengighet mot det danske kongedømmet og kong Harald Blåtann. Forsøket skal ha mislyktes fordi befolkningen i Skåne ikke støttet ham, og han ble ifølge tradisjonen etterfulgt av sin motstander Toke Gormsson.
Strut‑Harald fikk sitt tilnavn ifølge Jomsvikingenes saga fordi han bar en spiss, hjelmlignende kongekrone bestående av ti merker rent gull, omtrent ett kilo.
Sagaene forteller videre at Svein Tjugeskjegg gjorde ham til sin jarl. Da Strut‑Harald døde i 986, skal Svein ha holdt et stort gravølgilde etter ham. I Snorres framstilling bruker kong Svein dette gjestebudet til å lokke Jomsvikingene til å avgi overmodige løfter om å angripe Norge, noe som ifølge sagaen førte til slaget ved Hjørungavåg i 986. Sigvalde jarl lover der å erobre Norge og drepe Håkon jarl innen tre år, mens broren Torkjell Høge og de andre jomsvikingene avlegger tilsvarende løfter.