| Styphacus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Styphacus Fairmaire, 1901 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 10 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer | ||
| Utbredelse | Madagaskar | ||
| Inndelt i | |||
Styphacus er en slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking.
Middelsstore til store (12,5-29 millimeter), avlange og forholdsvis smale, svarte skyggebiller. De har et ganske tykt hudpanser som gjør dem motstandsdyktige mot uttørking. Hodet er avrundet med ganske små fasettøyne. Leggene på frambeina er sterkt krummede med en pigg på ytterkanten nær spissen. Pronotum har rundede sider med en markert siderand. Dekkvingene er rundede med fine punktstriper, litt tilspisset bak.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
Artene er utbredt på Madagaskar.