Landgangen ved Suvlabukten ble foretatt 6. august 1915 av det britiske IX korps som en del av august-offensiven under slaget ved Gallipoli. Den var kjent på engelsk som Battle of Sari Bair og på tyrkisk som Anafartalar Savaşı eller Sarı Bayır muharebesi. Landgangen ved Suvlabukten ved kysten av Egeerhavet på Gallipolihalvøya i det osmanske rike som en del av augustoffensiven, det siste britiske forsøket på å komme videre i felttoget. Landgangen, som begynte natt til 6. august 1915, var ment å støtte et utbrudd fra den lille viken Anzac Cove, 8 km sørover. Slaget ved Gallipoli hadde holdt på i tre måneder på to fronter, nemlig Anzac Cove og Kapp Helles, siden invasjonen 25. april 1915. Landgangen besto av en rekke styrker fra Det britiske samveldet, særlig Australia, ble landsatt.
Selv om landgangen opprinnelig var vellykket, mot bare lett motstand fra osmansk (tyrkisk) side, ledet av Kemal Atatürk gjennom den tyske rådgiveren Otto von Sanders. Men landgangen fra britisk side var feilstyrt fra begynnelsen og havnet raskt i de samme fastlåste forholdene som rådet på Anzac- og Helles-frontene. Den 15. august, etter en uke med ubesluttsomhet og inaktivitet, ble den britiske sjefen ved Suvla, generalløytnant Frederick Stopford, avskjediget. Hans svake prestasjoner som kommandant er ofte blitt betraktet som en av de mest inkompetente bragdene til en general under første verdenskrig.
«Hadde en mer dyktig og aktiv sjef holdt kommandoen er det i det minste mulig (om ikke sannsynlig) at et gjennombrudd kan ha blitt oppnådd. I tilfelle resulterte Stopfords åpenbare fiasko i at han ble sendt hjem til England i midten av august. Han døde i 1929.»
