Svensker

Svensker
Gustav Vasa • Carl Linnaeus • J. J. Berzelius • Alfred Nobel
Selma Lagerlöf • Ann-Margret • Björn Ulvaeus • Markus Näslund
NasjonalitetSverige
Finland
Antall
()
Områder med stor befolkning
Sveriges flagg Sverige 8 000 000 (2015)
USAs flagg USA 600 000
Canadas flagg Canada 300 000
Finlands flagg Finland
(Finlandssvensker)		 300 000
Argentinas flagg Argentina 175 000
Australias flagg Australia 100 000
Storbritannias flagg Storbritannia ca. 100 000
Norges flagg Norge 100 000
Tysklands flagg Tyskland 50 000
Spanias flagg Spania 17 623 (2006)
Estlands flagg Estland ca. 300
Andre land 400 000
Språk
Svensk
Religion
Kristendom
Den svenske kirke
Relaterte etniske grupper
Nordmenn, dansker, islendinger, andre germanske folk, samt finner.
Svensker på Commons

Svensker (svensk: svenskar) er betegnelsen på den etniske gruppen som er etterkommere etter svensker som opprinnelig kommer fra Sverige. Svensker har felles slekt, kultur, historie og språk. Svensker utgjør majoriteten av befolkningen i Sverige, der det bor cirka 8 millioner svensker. Svensker er også utbredt i Norden, spesielt i Finland. Totalt er det rundt 12–13 millioner mennesker med svensk eller delvis svensk opphav i verden[når?].

Betegnelsen

Ordet «svensk» er avledet av navenet på den urgermanske stammen som kalles sveaere, som bodde i det som i dag er Midt-Sverige. Den romerske historikeren Tacitus skrev om sveaere i boken Germania; han omtalte dem med det latinske navnet suiones.

Historie

Opphav

Svenskene som alle de andre germanske folk har sitt opphav fra den indo-europeiske folkevandringen. Da indo-europeerne kom til Norden utviklet de stridsøkskulturen som munnet ut i den nordiske bronsealderen. Den nordiske bronsealderen utviklet seg til den nordiske jernalderen. Det er i etterkanten av disse epokene svenskene skilte seg fra andre germanske stammer som bodde i Skandinavia.

Den første omtalen av forfedrene til svenskene i proto-historien var av den romerske historikeren Tacitus, som omtaler dem som Suiones i sin bok Germania. I boken beskriver han dem som en mektig stamme med en mektig flåte.

Folkevandringstiden og vendeltiden

Folkevandringstiden i Sverige var preget av klimasjokket i 535–536, som antas å ha rystet det skandinaviske samfunnet til sin kjerne. Så mye som 50 % av befolkningen i Skandinavia antas å ha dødd som et resultat av de dramatiske natur- og klimaendringene, og den fremvoksende vendeltiden viser en økt militarisering av samfunnet. Det er funnet flere områder i Sverige med rike gravgaver, blant annet godt bevarte båtgraver ved Vendel og Valsgärde, og gravhauger ved Gamla Uppsala. Disse gravområdene ble brukt i flere generasjoner. Noen av rikdommene ble trolig ervervet gjennom kontroll av gruvedistrikter og produksjon av jern. Sutton Hoo-hjelmen ligner veldig på hjelmer i Gamla Uppsala, Vendel og Valsgärde, noe som viser at den angelsaksiske eliten hadde omfattende kontakter med den svenske eliten.

Med opphav i det halv-mytiske Scandza (som dagens historikere tror er Götaland[trenger referanse]), krysset en befolkning av Gotere Østersjøen rundt 200 år e. Kr. De bosatte seg i Skytia, i det nåværende Ukraina og ved Svartehavskysten. Etter romerikets undergang i det femte og sjette århundre utviklet denne befolkningen seg til to adskilte folkegrupper; vestgotere og østgotere. Vestgoterne etablerte et kongdømme i Iberia og Sør-Frankrike, mens østgoterne etablerte seg i Italia og nåværende Kroatia.

Vikingtiden

Svenske vikinger spilte en betydelig rolle i vikingtiden, en periode som strakte seg fra det 8. til det 11. århundre, da skandinaviske sjøfarere og krigere – kjent som vikinger – herjet og utforsket ulike deler av verden. Vikingene fra Sverige var kjent for sine sjøferdigheter, handelsaktiviteter og militære ekspedisjoner. De spredte sin innflytelse over Østersjøen, Russland, Baltikum og andre områder.

Referanser

  1. ↑ Ethnolougue report for USA
  2. ↑ «Estonian Institute om estlandssvenskar». Arkivert fra originalen 9. juni 2007. Besøkt 24. mai 2012.
  3. ↑ «Befolkningsstatistik i sammandrag 1960-2015». web.archive.org. 27. mars 2016. Arkivert fra originalen 27. mars 2016. Besøkt 17. mai 2023.
  4. ↑ Benario, Herbert W. (1. juli 1999). Tacitus: Germania (på engelsk). Liverpool University Press. s. 56. ISBN 978-1-80034-609-3.
  5. ↑ Sørensen, Marie Louise Stig. "History of Europe: The Bronze Age". Encyclopædia Britannica Online. hentet 17 Mai 2023.
  6. ↑ Sørensen, Marie Louise Stig. History of Europe: The Bronze Age. Encyclopædia Britannica Online. Hentet 17. mai 2023.
  7. ↑ Benario, Herbert W. (1. juli 1999). Tacitus: Germania (på engelsk). Liverpool University Press. s. 56. ISBN 978-1-80034-609-3.
  8. ↑ Benario, Herbert W. (1. juli 1999). Tacitus: Germania (på engelsk). Liverpool University Press. s. 57. ISBN 978-1-80034-609-3.
  9. ↑ Ström, Folke: Nordisk Hedendom, Studentlitteratur, Lund 2005, ISBN 91-44-00551-2 (first published 1961) among others, refer to the climate change theory.
  10. ↑ Nyheter, S. V. T.; Eriksson, Benny (9. mai 2016). «Mytisk extremvinter visade sig stämma». SVT Nyheter (på svensk). Besøkt 17. mai 2023.
  11. ↑ Hawkes, Christopher (29. februar 1976). «Aspects of Anglo-Saxon Archaeology: Sutton Hoo and other discoveries. By Rupert Bruce-Mitford.». The Antiquaries Journal. 1. 56: 104–105. ISSN 0003-5815. doi:10.1017/s0003581500019892. Besøkt 17. mai 2023.
  12. ↑ «Goth | History, Types, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 12. mai 2023. Besøkt 17. mai 2023.
  13. ↑ Jones, Gwyn (2001). A History of the Vikings (på engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-280134-0.
Autoritetsdata