| Sverdfisk | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Xiphias gladius Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| sverdfisk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Piggfinnefisker | ||
| Underorden | Makrellfisker | ||
| Familie | Xiphiidae | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | alle hav, men hovedsakelig i tropiske til tempererte farvann | ||
Sverdfisk (Xiphias gladius) er en piggfinnefisk og den eneste arten i familien Xiphiidae. Den kan bli opptil 5 m lang og veie 450 kg. Navnet kommer av den svært forlengede «sverdformede» overkjeven som kan utgjøre hele 1/3 av kroppslengden.
Sverdfisken er utbredt i varme og tempererte havstrøk, og opptrer bare sporadisk langs norskekysten, og da helst sør for Trøndelag, men den er også observert så langt nord som i Tysfjord i Nordland og Gratangen i Troms. Det er en pelagisk fisk som ofte går alene eller 2-3 sammen. Næringen består av stimfisk som sild og makrell samt blekksprut.
Sverdfisken foretrekker å befinne seg i temperaturer mellom 18 og 22 °C (64 og 72 °F), men grunnet dens høye toleranse kan fisken også bli funnet fra 5 til 27 °C (41 to 81 °F). Arten trekker mot nordligere strøk for å ernære om sommeren. Sverdfisken spiser daglig, som oftest om natten, når den trekker mot vannoverflaten hvor den leter etter småfisk. Om dagen er den vanligvis å finne på 550 m (1,800 ft) dyp, men har blitt funnet på så dypt som 2,878 m (9,442 ft) under vannoverflaten. Vanlig kost for en voksen sverdfisk er fisk som regel pelagiske fiskearter, som makrell, men de spiser også andre dyphavsarter og blekksprut.