Swatting

Swatting er en form for trakassering der noen bevisst villed­er politi eller andre nødetater til å sende en omfattende utrykning til et bestemt sted. Dette skjer vanligvis ved å melde fra om en alvorlig hendelse, som skyting, bombetrusler, gisselsituasjoner eller annen pågående vold, eller ved på annen måte gi opplysninger som er egnet til å utløse en væpnet eller omfattende politiaksjon.

Begrepet stammer fra den amerikanske politienheten SWAT (Special Weapons and Tactics), som ofte ble sendt ut ved de første kjente tilfellene av fenomenet.

Swatting utføres vanligvis ved at gjerningspersonen oppgir falske opplysninger til nødetatene og utgir seg for å være offeret eller en annen innringer. Meldingen kan formidles via telefon eller andre kommunikasjonskanaler, og gjerningspersonen kan forfalske telefonnummer eller annen avsenderinformasjon for å skjule sin identitet. Målet er å få nødetatene til å tro at det foreligger en akutt og livstruende situasjon.

Fenomenet ble først kjent gjennom tilfeller rettet mot personer som direktesendte videospill på internett, der politiets utrykning kunne følges direkte av seerne. Senere har swatting også blitt brukt mot privatpersoner, skoler, offentlige institusjoner, journalister, politikere og andre offentlige personer. Jusforskeren Tara Blackwell omtaler misbruk av falske meldinger som utløser politiassisterte velferdssjekker («wellness checks»), jf bekymringsmeldinger ved tvangsinnleggelse i Norge, som en form for swatting.

Swatting binder opp ressurser hos nødetatene og har i flere tilfeller ført til personskader og dødsfall som følge av politiaksjoner utløst av falske meldinger.

Norge

Det har forekommet flere tilfeller av swatting i Norge. I 2021 ble en norsk gamer utsatt for et forsøk på swatting etter at mobilnummeret hans ble misbrukt til å sende bombetrusler. Samme år rykket politiet ut til en norsk Youtuber etter en falsk bombetrussel.

I 2026 gjennomførte Sør-Vest politidistrikt en omfattende aksjon etter en falsk melding om alvorlig vold. Politiet omtalte hendelsen som swatting og opplyste at fenomenet var ukjent for politidistriktet før hendelsen.

Straff

Å gi falske meldinger til nødetatene er straffbart i mange land. I Norge kan slike handlinger blant annet rammes av bestemmelser i straffeloven om uriktig varsling og falsk alarm.

Referanser