Liv og utvikling
Den tynne bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med forholdsvis mange bein, har de stor skyvekraft. Dvergfotinger lever på bakken i strøsiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender).
Det er ikke vanlig å se dvergfotinger uten at en løfter på en stein eller graver litt i jorden, det er fordi de fleste er nattaktive. Dvergfotinger er også ømfintlige for tørke og søker til fuktige steder.
Dvergfotinger kan lokalt opptre i et stort antall. De er hovedsakelig planteetere eller lever av dødt organisk materiale og er derfor viktige som nedbrytere av organisk materiale. De finnes i hele verden fra fjæresteinene og helt opp til 4 900 meter over havet. De finnes i kalde områder (til 66° nord) likesåvell som i tropiske strøk.
Anatomi
Dvergfotinger har et mykt hudskjellet, er lyst blekhvitt farget. de har alltid 12 beinpar. Yngre dyr (ikke voksne, kjønnsmodne) kan ha færre kroppsledd og kan derfor ha færre bein, enn de vil ha som voksne (imago). Dvergfotinger er mellom 2 og 8 millimeter lange.
Hodet har et par antenner, som er forholdsvis lange, trådformede, uten «klubbe» ytterst. Dvergfotinger er blinde, de mangler øyne.
Dvergfotinger skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt (tagmata), som f.eks hos kreps- og edderkoppdyr, der hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt (cephalothorax), eller som hos insektene der de tre første kroppsleddene er sammenvokst til et brystparti (thorax).
Forplantning
Kjønsåpningene sitter på undersiden av fjerde kropssegment. Hannen avgir fra 150 to 450 spermatoforer, som hunnen senere plukker opp. Hunnen lagrer disse spermiepakken til hun skal legge egg. Det er mulig at hunnen finner spermatoforer ved hjelp av lukt feromoner eller ved å følge andre spor.
