| Synplasta | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Synplasta Skuse, 1890 | |||
| Populærnavn | |||
| soppmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Soppmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 15, 11 i Norge | ||
| Habitat | På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig. | ||
| Utbredelse | holarktis, Australia | ||
| Inndelt i | |||
Synplasta er en slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera).
Små til middelsstore, gulbrunlige soppmygg. Antennene er lange og tynne, munndelene ikke forlenget. Vingene er klare, seks lange årer når vingekanten. Åren i midten (medialåren) er kløvet omtrent i midten av vingen. Den bakerste åren er kløvet nær ved roten. Beina er gjerne blekgule, mellom- og bakleggene med kraftige børstehår.
Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.
I tillegg til de 9 navnsatte artene er det registrert 2 arter i Norge med et distinkt DNA-fingeravtrykk som ennå ikke har fått navn.