Systemarkitekt

En systemarkitekt er en rolle innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) med ansvar for å utforme arkiktekturen til et datastyrt system, altså et system som består av både programvare og maskinvare, slik at systemet oppfyller visse krav. En systemarkitekt har ansvar for teknisk design av hele eller deler av et IT-prosjekt eller -system.

Typer

Man kan videre dele inn i mer spesifikke roller som infrastrukturarkitekt eller teknisk arkitekt når rollen handler om design av maskinvare, og løsningsarkitekt (solutions architect) når rollen handler om design av et programvareprosjekt.

Microsoft med flere har introdusert rollen konsernarkitekt (enterprise architect) som som en type programvarearkitekt med ansvar for den overgripende IT-arkitekturen innenfor et konsern eller større selskap. Konsernarkitekten har en rolle som som kan sammenlignes med byplanlegging i tradisjonell arkitektur, og denne "byplanen" ligger til grunn for løsningsarkitekten når denne skal designe et spesifikt system som skal anvendes innenfor selskapet.

Dersom systemarkitekturen er tjenesteorientert kan man også snakke om en servicearkitekt eller tjenestearkitekt som har ansvaret for detaljdesign av hver tjeneste i det designet som løsningsarkitekten har tatt frem.

En samlebetegnelse som har blitt foreslått er IT-arkitekt, og ifølge denne beskrivelsen omfatter IT-arkitektur de tre områdene systemarkitektur, aktivitetsarkitektur og interoperabilitetsarkitektur.

Oppgaver

Innen systemdesign er arkitekter (og ingenører) ansvarlige for:

• Være et grensesnitt mot bruker(e) og sponsor(er), samt alle andre interessenter for å bestemme deres (stadig utviklende) behov.
• Generere det høyeste nivået av systemkrav, basert på brukernes behov og andre begrensninger.
• Å sikre at denne mengden av høynivåkrav er konsekvent, komplett, riktig, og operasjonelt definert.
• Utføre nytte-kostnadsanalyse for å bestemme om det er mest hensiktsmessig at kravene oppfylles manuelt, av programvarefunksjoner eller maskinvarefunksjoner, samt maksimere bruken av hyllevareprodukter eller allerede utviklede komponenter.
• Utvikle partisjoneringsalgoritmer (og andre prosesser) for tildeling av alle nåværende og overskuelige krav til diskrete partisjoner slik at et minimum av kommunikasjon er nødvendig mellom partisjonene, og mellom brukerne og systemet.
• Partisjonering av store systemer i (suksessive lag av) delsystemer og komponenter som hver kan håndteres av en enkelt ingeniør eller et team av ingeniører eller en underordnet arkitekt.
• Være et grensesnitt mellom de designende og implementerende ingeniørene og arkitektene, slik at eventuelle problemer som oppstår under design eller implementering kan løses i samsvar med grunnleggende designkonsepter, brukerbehov og begrensninger.
• Sikre at et maksimalt robust og utvidbart design blir utviklet.
• Genererer en mengde med krav for en akseptansetest sammen med designerne, testingeniører og brukerne, som bestemmer at alle høynivåkravene er oppfylt, særlig for menneske–maskin-grensesnittet.
• Produksjon av produkter som skisser, modeller en tidlig utgave av en bruksanvisning, og en prototype for å holde brukerne og ingeniørene kontinuerlig oppdaterte og i enighet om systemet som skal leveres etterhvert som det utvikler seg.
• Sikre at alle arkitektoniske produkter og produkter med arkitektonisk innputt vedlikeholdes til å være i den nyeste tilstanden og aldri får lov til å komme på etterslep eller bli foreldet.

Beskyttet tittel

I Norge er ikke tittelen arkitekt beskyttet, men tittelen sivilarkitekt er beskyttet. I USA er bruken av ordet "architect" regulert i mange stater. I Storbritannia derimot anses ikke ordet "architect" for å være i brudd med beskyttelsen når det er brukt innenfor konteksten av IT og programvare.

Se også

• Kravspesifikasjon
• Maskinvare
• Programvareutvikling
• Systemdesign
• Systemteknikk
• V-modellen
• Virksomhetsarkitektur

Referanser