| Tachygonus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Tachygonus Guérin-Méneville, 1833 | |||
| Synonymi | |||
| Tachyopus Zimmerman, 1840 | |||
| Populærnavn | |||
| hoppesnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Underfamilie | Curculioninae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 83 | ||
| Habitat | terrestrisk, på bsuker og trær | ||
| Utbredelse | Nye verden | ||
| Inndelt i | |||
Tachygonus er en slekt av små snutebiller med lang, tynn snute. Billene lever på levende planter. De utmerker seg ved at bakbeina er tilpasset å gjøre lange hopp, med tykke, muskuløse lår.
Små, noe flate snutebiller, rødlige til svarte på farge. Snuten er ganske lang, men holdes vanligvis bakoverbøyd slik at den ikke er synlig ovenfra. Fasettøynene er store. Slekten Rhamphus utmerker seg ves at antennene er korte og ikke knebøyde. Pronotm er nokså lite, dekkvingene store og brede. Bakbeina har sterkt fortykkede lår, slanke legger og forholdsvis lange føtter, alt dette tilpasset hopping.
Denne underfamilien går på levende planter, mest på busker og løvtrær, og larvene utvikler seg som oftest i blomster, frukter eller frø. Larvene til denne slekten minerer i bladene til ulike løvtrær.