| Tage Andersen Thott | |||
|---|---|---|---|
| Død | 1643 Silkeborg | ||
| Beskjeftigelse | Lensmann (lensmottager), Landkommissær | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Helligåndskirken i København | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1633) | ||
| Våpenskjold | |||
Tage Andersen Thott til Sierkøbing, Dueege og Egede (d. 1643) var en dansk-norsk adelsmann og lensmann (lensmottager) i blant annet Trondhjem.
Han var sønn av Anders Thott til Sirekjøbing (d. 1595) og Lisbet Folmersdatter Rosenkrantz. Etter foreldrenes død var familiens økonomi svekket, og Tage Thott og hans søstre frasa seg både arv og gjeld. Til tross for dette fikk han gjennomført den sedvanlige utenlandsreisen for unge adelsmenn, og oppholdt seg blant annet i Padua i 1607.
Thott gjorde tidlig tjeneste ved hoffet og blev hoffjunker. I 1612 mottok han sin første forlening, Laholm. I 1618 overtok han midlertidig styret ved Båhus festning, og i 1620 blev han lensmann i Trondhjem. Her kom han i skarp konflikt med biskop Anders Arrebo, en strid som endte med at Arrebo i 1622 blev dømt ved herredagen og fratatt sitt embete. I 1627 blev Thott flyttet fra Trondhjem og igjen forlenet med Laholm.
I årene som fulgte vekslet han hyppig mellom ulike forleninger. Han blev landkommissær i Skåne i 1628 og blev slått til ridder i 1633. Økonomisk var han presset, og til tross for betydelige eiendommer og lån til kronen var boet fallitt ved hans død. Thott døde i 1643, og blev bisatt i Helligåndskirken i København. Han var gift to ganger; først med Clare Hansdatter Sparre (d. 1636), deretter med Lisbet Sivertsdatter Beck til Taagerød (d. 1653).