| Delichon | |||
|---|---|---|---|
Taksvale (D. urbicum)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Delichon Moore, 1854 | |||
| Populærnavn | |||
| (taksvaler) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | spurvefugler | ||
| Familie | svalefamilien | ||
| Underfamilie | Hirundininae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4 | ||
| Habitat | terrestrisk, variert | ||
| Utbredelse | den gamle verden | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Delichon (taksvaler) er en liten slekt med spurvefugler i svalefamilien og inngår i underfamilien Hirundininae. Slekten teller fire arter. Gruppen er terrestrisk og arten med størst utbredelse er taksvale (D. urbicum), som er en trekkfugl som hekker over store deler av Eurasia, inkludert det meste av Norge og resten av Fennoskandia, men for en stor del overvintrer i Afrika.
Dette er små fugler. Artene er usedvanlig dyktige flygere som fanger flygende insekter i flukt, men kan tidvis også ernære seg på bakken. Vingene er lange, smale og spisse og nebbet kort og spinkelt. Hodet er relativt stort i forhold til kroppen. De nedre ekstremitetene er fjærkledde, korte og dårlig utviklet for å ferdes på bakken, men velegnet for å kunne vagle seg på det meste.
Inndelingen følger IOC World Bird List i henhold til Gill, Donsker & Rasmussen (2022). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og Artsdatabanken i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020). Navn i parentes er ikke offisielle.