Taras Sjevtsjenko

Taras Sjevtsjenko
FødtТарас Григорович Шевченко
25. feb. 1814Rediger på Wikidata
Moryntsi
Død26. feb. 1861Rediger på Wikidata (47 år)
St. Petersburg
BeskjeftigelseKunstmaler, lyriker, antropolog, kunstner, skribent, dramatiker, etnograf, prosaforfatter, filosof, filmmanuskriptforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet russiske kunstakademiet (1838–1844)
FarSjevtsjenko Hryhorij Ivanovytsj
MorKateryna Y. Boiko
SøskenYosyp H. Shevchenko
Mykyta G. Shevchenko
Yaryna Boiko
Kateryna H. Krasytska
Q135653200
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtSmolensk kirkegård (1861–1861)
Tsjernetsja hora (1861–; tema for: Tarass Shevtchenko Tomb)
Signatur
Taras Sjevtsjenkos signatur
Taras Sjevtsjenko på Commons
Selvportrett av Taras Sjevtsjenko fra 1843

Taras Hryhorovytsj Sjevtsjenko (ukrainsk: Тарас Григорович Шевченко; født 25. februarjul./ 9. mars 1814greg. i guvernementet Kyiv, død 26. februarjul./ 10. mars 1861greg. i St. Petersburg) var en ukrainsk dikter, kunstner og humanist.

Han anses av mange som Ukrainas nasjonalskald. Landets viktigste universitet – Taras Sjevtsjenko-universitetet i Kyiv – er oppkalt etter ham.

Biografi

Sjevtsjenko var sønn til en livegen bonde og vokste opp i nød, men hans kunstneriske anlegg gjorde at han ble lagt merke til av godseieren Engelhart, som tok han med på sine reiser. I Petersburg ble han, gjennom den russiske dikteren Vasilij Zjukovskijs inngripen, frikjøpt fra livegenskapet og han studerte ved kunstakademiet under Karl Brjulov. Sjevtsjenko ble i 1847 arrestert i Kyiv for sin deltakelse i det slavofile, politiske samfunnet Kyrill och Metodius' brorskap. Han ble dømt til soldattjeneste i Orenburg, og senere i festningen Novopetrovsk bortenfor Det kaspiske hav. Han ble først i 1857 sluppet fri fra den brutale forvisningen, men hans helse var da allerede ødelagt. Han døde fire år senere, og ble begravet i byen Kaniv ved elva Dnipro.

Diktning

Sjevtsjenkos diktning avspeiler sin egen og sitt lands ulykkelige historie, og preges av human idealisme. På folkelig vis besang han Ukrainas idylliske natur, det forgangne frie kosakklivet og samtidens sosiale elendighet. Hans største episke verk, Hajdamaki (1841) behandler det kosakkiske bondeopprøret ved Dnipro i 1768.

Han er spesielt kjent for sine poetiske fortellinger, hvor ulykkelige kvinneskjebner besynges, f.eks. Katerina og Najmytsjka («Tjenestepiken»), og for sine kunstnerisk omarbeidede folkefortellinger, for eksempel Rusalka («Elva») og Poppelen (med «Lenore»-motivet i en annen form).

Det er reist en bronsebyste i parken Østre Anlæg i København av kunstneren Sergej Boguslavskij til minne om ham.

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Taras-Hryhorovych-Shevchenko, besøkt 14. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ kirkebok, samling National Museum Тaras Shevchenko, registration district Ioano-Bogoslovska tsjerkva, avsnitt, vers eller paragraf 1, record number 10[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Chuvash encyclopedia[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ «Ukraine’s regions»[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «Historic Oakville statue stolen», publisert i Toronto Star, utgitt 1. januar 2007[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шевченко Тарас Григорьевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ encyclopedia.com, www.encyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ ukrweekly.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ allpoetry.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Mindesmærke for Ukraines nationaldigter, kk.dk/da. Besøkt 18. febr. 2014 Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker