| Tasmansk nebbhval | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Tasmacetus sheperdi Oliver, 1937 | |||
| Populærnavn | |||
| tasmansk nebbhval, shepherdnebbhval | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Hvaler | ||
| Familie | Nebbhvaler | ||
| Slekt | Tasmacetus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | marint, pelagisk | ||
| Utbredelse: | |||
| sirkumpolar, Sørishavet nord til Seychellene | |||
Tasmansk nebbhval (Tasmacetus sheperdi) eller shepherdnebbhval er en art som tilhører nebbhvalene, og eneste art i slekten Tasmacetus. Den tilhører de tannhvalene man vet aller minst om.
Tasmansk nebbhval er den eneste nebbhvalen som har et fullt, funksjonelt tannsett. Den er dessuten den nest lengste av nebbhvalene, etter blekhodenebbhvalen. Tasmansk nebbhval blir trolig omkring 6-7 meter lang, men er atskillig slankere enn blekhodenebbhvalen og veier trolig omkring 2 metriske tonn.
Hittil har all kunnskap om denne hvalen kommet etter dyr som har strandet. Tidligere er tjue individer funnet strandet på New Zealand, tre i Argentina, en på Hawaii og en i Australia. Tre andre funn er også rapportert. I tillegg er det rapportert sett levende individer utenfor New Zealand og Seychellene, men disse er ikke bekreftet. Den 5. mars i 2004 fant en surfer tjueåtte stranda hvaler langs kysten av Taranaki i Waitara på New Zealand, ikke langt unna der man fant de første hvalene i 1933.
Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).