Tsjekkiske Tatra 77 (T77) er den første serieproduserte bilen med aerodynamisk konstruksjon. Den ble utviklet av Hans Ledwinka og Paul Jaray som tidligere hadde arbeidet med Zeppelin-posjektet. Bilen ble først presentert i 1934. Tatra 77 er en bil som er bygget for hånd og konstruert omkring et sentralt chassis av stålrør, og den har en 75 h/k (56 kW) 3,4 liters luftkjølt bakmontert V-8 motor. Konstruktørene hadde i utstrakt grad brukt lette magnesiumlegeringer i motoren, girkassen, fjæringen og karosseriet. Den senere model T77a kunne oppnå en toppfart på over 150 km/t (93 mph) på grunn av dens avanserte aerodynamiske utførelse som ga lav luftmotstand.
Tatra Company begynte bygging av biler i 1897 i Kopřivnice, Moravia (dagens Tsjekkia), noe som tilsier at det er verdens tredje eldste og fremdeles eksisterende bilfabrikk i verden. Under ledelse av Hans Ledwinka har selskapet hatt mange av bilindustrens genier gjennom historien, inkludert Erich Übelacker og Paul Jaray som begge konstruerte Tatra 77.

Paul Jaray arbeidet først for Luftschiffbau Zeppelin (LZ) hvor han fikk erfaring med aerodynamisk konstruksjon av luftskip. Han brukte sin tilgang til LZs vindtunneler og etter hvert overførte strømlinjeprinsippet til bilbyggingen. I 1927 grunnla han et selskap som var spesialisert i utviklingen av bilkarosserier og salg av lisenser til de store bilfabrikkene. Tatra var den eneste som brukte Jarays strømlinjeprinsipp, det begynte med Tatra 77.
Før bygging av den store luksuriøse T77, konstruerte Jaray det aerodynamiske karosseriet for Tatra 57, en mellomstor modell. Prototypen ble ikke videreutviklet og kom ikke til produksjon. I stedet konstruerte Jaray to prototyper for et konsept, Tatra V570, som lå nærmere hans strømlinjeformede aerodynamiske prinsipper, i likhet med en folkevogn.
Likevel hadde Tatra på den tiden en rimelig bil i sin produksjonsserie som solgte bra, den var populær på grunn av den enkle og pålitelige tradisjonen som hadde startet med Tatra 11. Selv om ledelsen så fordelene ved Jarays konsept, trodde de at den nye modellen bare ville bli enda en modell med begrenset produksjon. Ledwinkas team stoppet derfor videre arbeid med V570 og konsentrerte seg om å konstruere store, luksuriøse biler. Tatra siktet seg inn mot å bygge state-of-the-art biler som skulle være raske, stabile, nærmest lydløse, økonomiske og bygget etter de mest rigorøse standarder, så vel som de skulle reflektere moderne aerodynamisk forskning.

Hans Ledwinka var sjefdesigner og ansvarlig for utviklingen av den nye bilens chassis, mens Erich Übelacker var ansvarlig for karosseriet. Utviklingen ble hemmeligholdt frem til den offentlige presentasjonen 3. mai 1934 på motormessen i Praha. Bilen ble demonstrert på veien fra Praha til Karlovy Vary hvor den lett oppnådde 145 kilometer i timen (90 mph) og forundret journalister hvor lett den var å betjene og hvor komfortabel den var å kjøre i alle hastigheter over 100 km/t (62 mph). Samme år ble T77 presentert på motormessen i Paris hvor den stod i sentrum for oppmerksomheten, ikke bare fordi den var a-typisk, men også for dens prestasjoner.

Tatra 77 var favoritten til Tatras designer, ingeniøren Erich Übelacker, som eide og brukte en T77 fra 1934. Andre kjente eiere av T77s var Milos Havel (eier av et filmstudio i Praha som kjøpte sin i 1935), Edmund Rumpler (østerriksk bilkonstruktør som tegnet Rumpler Tropfenwagen i 1921) og Edvard Beneš (utenriksminister på 1930-tallet og senere president i Tsjekkoslovakia).

Flere bilkonstruktører rundt om i verden prøvde å bygge en aerodynamisk bil på den tiden, men Tatra var den første til å introdusere en vellykket serieprodusert bil. Det var mange grunner til at Tatras konstruktører tok en slik revolusjonær tilnærming til unnfangelsen av den nye bilen. Først og fremst var målet å redusere luftmotstanden (den øker proporsjonalt i andre potens med farten). En bil med et vanlig karosseri trenger en meget kraftig motor for å oppnå høyere hastighet. Tatras nye karosseri ble testet i vindtunneler. Likevel krevde det nye karosseriet en forandring av hele bilens konsept.