Præriegrevling

Præriegrevling
Nomenklatur
Taxidea taxus
Schreber, 1778
Synonymi
Taxidiinae
Taxidea
Populærnavn
præriegrevling,
nordamerikansk grevling
Hører til
mårfamilien,
mårlignende rovpattedyr,
bjørnelignende rovpattedyr
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: terrestrisk, temperert klima
Utbredelse:
Artens utbredelse i Nord-Amerika

Præriegrevling (Taxidea taxus) er et mårdyr som minner om europeisk grevling (Meles meles), men de tilhører altså ikke bare to forskjellige slekter, men også to ulike underfamilier. Præriegrevlingen er eneste art i underfamilien Taxidiinae.

Præriegrevling assosieres først og fremst med det området i Nord-Amerika som er kjent under navnet Great Plains, der de finnes fra de sentrale vestlige provinsene i Canada i nord (øst til Ontario) og gjennom det vestlige USA til fjellstrøkene i Mexico i sør. Som sådan foretrekker arten tørt, åpent gressland, beitemark og jordbruksområder. Den trives i høyder fra den alpine grensen og ned til havnivået.

Præriegrevlingen blir omkring 52–87,5 cm lang (snute–halerot) og vekten ligger på cirka 4–12 kg. Hannen blir betydelig større enn hunnen. Fire underarter blir normalt akseptert.

Fylogeni

Nyere genetisk forskning antyder at mårfamilien bør deles inn i åtte underfamilier. Forholdet mellom gruppene er ikke avklart, men det synes å være enighet om at Taxidiinae var den første linjen som splittet fra hovedlinjen. Likeledes synes det å være enighet om at Lutrinae og Mustelinae er søstergrupper.

   Mustelidae   






 Lutrinae

 Mustelinae

 Galictinae

 Helictidinae

 

 Martinae

 Melinae

 Mellivorinae

 Taxidiinae



Inndeling

Inndelingen følger Sato et al. (2004), Fulton & Strobeck (2006) og Law, Slater & Mehta (2018).

Treliste

Referanser

  1. 1 2 Reid, F. & Helgen, K. 2008. Taxidea taxus. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. Besøkt 2014-09-05
  2. 1 2 Kurta, A. 1995. Mammals of the Great Lakes Region. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  3. 1 2 3 Long, C. 1999. American badger: Taxidea taxus. Pp. 177-179 in D Wilson, S Ruff, eds. The Smithsonian Book of North American Mammals. Washington D.C.: Smithsonian Institution Press.
  4. ↑ Koepfli, Klaus-Peter; Deere, K.A.; Slater, G.J.; Begg, C.; Begg, K.; Grassman, L.; Lucherini, M.; Veron, G.; Wayne, R.K. (February 2008). Multigene phylogeny of the Mustelidae: Resolving relationships, tempo and biogeographic history of a mammalian adaptive radiation. BMC Biology 6: 10. doi:10.1186/1741-7007-6-10
  5. 1 2 3 Yu L, Peng D, Liu J, Luan P, Liang L, Lee H, Lee M, Ryder OA, Zhang Y. 2011. On the phylogeny of Mustelidae subfamilies: analysis of seventeen nuclear non-coding loci and mitochondrial complete genomes. BMC Evol Biol. 2011 Apr 10;11:92. doi: 10.1186/1471-2148-11-92. Besøkt 2014-09-01
  6. ↑ Sato JJ, Hosoda T, Wolsan M, Suzuki H: Molecular phylogeny of arctoids (Mammalia: Carnivora) with emphasis on phylogenetic and taxonomic positions of ferret-badgers and skunks. Zool Sci 2004, 21:111-118. doi: https://doi.org/10.2108/0289-0003(2004)21[111:MPOAMC]2.0.CO;2.
  7. ↑ Fulton TL, Strobeck C: Molecular phylogeny of the Arctoidea (Carnivora): effect of missing data on supertree and supermatrix analyses of multiple gene data sets. Mol Phylogenet Evol 2006, 41:165-181. doi: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2006.05.025
  8. ↑ Law, C. J.; Slater, G. J.; Mehta, R. S. (2018-01-01). "Lineage Diversity and Size Disparity in Musteloidea: Testing Patterns of Adaptive Radiation Using Molecular and Fossil-Based Methods". Systematic Biology. 67(1): 127–144. doi: https://doi.org/10.1093/sysbio/syx047 PMID 28472434.

Eksterne lenker