| Tegea | |||
|---|---|---|---|
| Land | |||
| Høyde o.h. | 650 meter | ||
![]() Tegea 37°27′52″N 22°25′43″Ø | |||
Tegea var en bosetning i antikkens Hellas, og var også navnet på en kommune i Arkadia i periferien Peloponnes i Hellas fram til 1. januar 2011, da det ble en del av Tripoli kommune. Det består av et areal på 118 350 km2. Det ligger i nærheten av de moderne landsbyene Alea og Episkopi. Den legendariske grunnleggeren av Tegea var Tegeates, en sønn av Lykaon.
Antikkens Tegea var et viktig religiøst senter i antikkens Hellas. Votivgaver av bronse fra de geometriske og araiske periodene har form av hester og hjorter. Der er også funnet seglsteiner og fibulaer. Tempelet brant i 391 f.Kr. og ble gjenoppbygd etter formgivning av Skopas av Paros med relieffer av jakten på det kalydonske villsvin i fronten. Det er foretatt flere arkeologiske utgravninger, blant annet av franske arkeologer tidlig i på 1900-tallet og en nordisk-amerikansk gruppe ledet av Det norske institutt i Athen i 1990-årene. Siden 2009 har det blitt gravd etter byens agora i nærheten av den moderne landsbyen Paleia Episkopi i regi av et gresk-norsk samarbeidsprosjekt.
I den arkaiske perioden bandt de ni landsbyene som lå under Tegea seg sammen og dannet en by. Tegea var nevnt i Homers liste over skip som en av byene som bidro med skip og menn til Trojakrigen.
Tegea slet mot det spartanske hegemoniet i Arkadia og ble til slutt erobret rundt 560 f.Kr. Historikeren Herodotos fortalt i sin Historier at spartanerne herjet heroon i byen og stjal levningene av helten Orestes. I 300-tallet f.Kr. sluttet Tegea seg til det akhaiske forbund og slet seg fri fra Sparta. Byen beholdt samfunnsfunksjonene under Romerriket. Den ble plyndret i 395 e.Kr. av gotere.