| Terents | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 185 f.Kr. Kartago | ||
| Død | 159 f.Kr. Stymfalíasjøen | ||
| Beskjeftigelse | Komedieforfatter, lyriker, skribent, dramatiker | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Publius Terentius Afer (født 185 f.Kr. død 159 f.Kr.), også kjent som Terents, var en romersk komedieforfatter. Tilnavnet Afer, «afrikaneren», forteller om hans opprinnelse, kanskje fra Kartago eller det romerske området i Libya. Terentius Lucanus, en romersk senator, førte Terentius til Roma som slave, utdannet ham og senere, imponert over hans evner, friga ham. Terentius døde i ung alder, antagelig i Hellas, eller på reisen tilbake til Roma. Han rakk bare å skrive seks komedier, samtlige utgitt i årene 166-160 f.Kr., men de er alle bevart for ettertiden.
Terentius er ved siden av Plautus den viktigste romerske komediedikteren. Han er mindre djerv, og kjennetegnet for hans komedier er et velpleiet språk og en raffinert komikk. Han framstilte det borgerlige hverdagslivet med dets ekteskapelige stridigheter, kjærlighetseventyr og uvørne sønner. Forbildet var, som hos Plautus, de greske nykomedier, særlig Menander.
Et berømt sitat hos Terentius er: «Homo sum, humani nihil a me alienum puto», eller «Jeg er et menneske, intet menneskelig er meg fremmed.» Dette kom i hans stykke Heauton Timorumenos.