| Terminalia | |||
|---|---|---|---|
Terminalia porphyrocarpa
| |||
| Nomenklatur | |||
| Terminalia L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | myrteordenen | ||
| Familie | Combretaceae | ||
| Underfamilie | Combretoideae | ||
| Tribus | Combreteae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 282 | ||
| Utbredelse | pantropisk | ||
| Inndelt i | |||
Terminalia er ei planteslekt i familien Combretaceae.
Artene er ofte store trær med brettrøtter, men noen er mindre trær, eller en sjelden gang busker. Bladene sitter spiralstilt, spredt eller motsatt. Slektsnavnet Terminalia viser til at bladene ofte er samlet ytterst på greinene. De er avlange, elliptiske, omvendt eggformede eller runde; hårete eller glatte og ofte med hvite flekker av kalsiumoksalat. Blomsterstanden er en klase eller topp der tvekjønnede blomster sitter ved basis og reine hannblomster i spissen. Begerrøret har 4 eller 5 fliker. Kronblad mangler, og det er 8 eller 10 pollenbærere. Frukten er variabel, men den er ofte saftig og steinfruktaktig.
Terminalia omfatter mer enn 280 arter og er utbredt i alle tropiske og mange subtropiske områder. I Afrika dominerer de ofte på savannene sammen med den nærstående slekta Combretum. Flere av artene er viktige tømmertrær, blant annet de afrikanske framiré (T. ivorensis) og limba (T. superbra). Terminalia brukes også i tradisjonell medisin og til å framstille farge- og garvestoffer. I tropene plantes ofte Terminalia catappa som gatetre.
Slektene Pteleopsis, Buchenavia og Anogeissus blir nå som regel inkludert i Terminalia.