| Terry Neill | |||
|---|---|---|---|
| Født | William John Terence Neill 8. mai 1942  Belfast | ||
| Død | 28. juli 2022 (80 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener | ||
| Utdannet ved | Bangor Grammar School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Idrettsgren(er) | fotball | ||
| Posisjon | Midtstopper | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1959-1970 1970-1973 |
Arsenal Hull City |
241(8) 103(4) |
|
| Landslag | |||
| År 1961-1973 |
Lag Nord-Irland |
Kamper (mål) 59(2) |
|
| Trenerkarriere | |||
| År |
Klubber |
||
| 1970-1974 1971-1975 1974-1976 1976-1983 |
Hull City Nord-Irland (deltid) Tottenham Hotspur Arsenal |
||
William John Terence «Terry» Neill (født 8. mai 1942, død 28. juli 2022) var en nordirsk fotballspiller og -manager.
Født i Belfast, så spilte han i sine unge år for Bangor FC, før han flyttet til Arsenal FC i 1969. Han lagde mål i sin første kamp for Arsenal mot Sheffield Wednesday, og ble en dyktig midtstopper (men han spilte også sideback).[trenger referanse] Han ble fast både på Arsenal-laget og på det nordirske landslaget på 1960-tallet, og kom til å bli kaptein på begge lagene. Han ble Arsenals yngste kaptein i en alder av 20 år, og spilte totalt 255 kamper for Arsenal og 59 landslagskamper for Nord-Irland.
Mot slutten av 1960-tallet ble Neill plaget av skader og gulsott, og kunne ikke være med i ligacupfinalen i 1969 (Arsenal tapte). Selv om han bare var 28 år gammel, så ble han i 1970 ansatt av Hull City som spillende manager, en av tidenes yngste i den engelske liga. Senere ble han også spillende manager for det nordirske landslaget. Han gav seg som aktiv spiller i 1973, og forlot Hull ett år senere for å ta over som manager i Arsenals største rival Tottenham Hotspur, der han erstattet Bill Nicholson. Han ledet Spurs i to år, og var nær på å rykke ned med laget.
Til tross for hans dårlige resultater i Tottenham, så ble han rekruttert av Arsenals styre for å ta over etter Bertie Mee i 1976, og ble Arsenals yngste manager. Med signeringene av spillere som Malcolm Macdonald og Pat Jennings, så opplevde klubben en mindre oppblomstring der de nådde finalen i FA-cupen tre år på rad mellom 1978 og 1980, men vant bare den i 1979. I tillegg kom klubben til finalen i cupvinner-cupen i 1980, men tapte på straffesparkkonkurranse mot Valencia CF. I ligaen kunne ikke Arsenal vise til de samme resultatene som i cupene, og med spillere som gikk til andre klubber (Liam Brady og Frank Stapleton) og med en skadet Malcolm Macdonald, så ble resultatene bare verre. Det blir sagt[av hvem?] at Neil ikke klarte å skape et godt samarbeid med flere av de viktige spillerne, spesielt med Alan Ball som forlot klubben kort tid etter Neills ankomst.[trenger referanse] En rekke med flaue cup-tap tidlig i 1980-årene, og da spesielt hjemmetapet i ligacupen mot Walsall FC 23. november 1983, viste seg å være siste sjanse. Han ble sparket som manager 16. desember 1983.
Neill trakk seg tilbake fra fotballen og åpnet sportsbarer i Hendon og Holborn, i det sentrale London.[trenger referanse]