| Tettegras | |||
|---|---|---|---|
Nærbilde av tettegrasblomst
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pinguicula vulgaris L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| tettegras | |||
| Hører til | |||
| tettegrasslekta, blærerotfamilien, Lamiales, Asteridae | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land, på fuktige steder. | ||
Tettegras (Pinguicula vulgaris) er den vanligste arten i tettegrasslekta i Norge. Denne arten finnes i myrområder i store deler av Norge og er lett gjenkjennelig med sin bladrosett av gulgrønne blader og enslige fiolette blomst. Planten er «kjøttetende» ved at insekter fester seg til bladene og så fordøyes av enzymer som planten skiller ut.
Tettegras er flerårige planter med en bladrosett av gulgrønne blader og en enkelt, bladløs stengel med en blomst. Blomsterstengelen har kjertelhår. Blomsten er ensymmetrisk, fiolett og 1,5-2 cm lang med en spore. Plantens frukt er en kapsel med ett rom og mange frø.
Plantene finnes i myrområder og på grunn av muligheten til å skaffe seg ekstra nitrogen via fangst av insekter, er de i stand til å leve på næringfattige myrer.
Tettegras er vanlig i hele landet til høyt til fjells, høyderekord er 1570 moh i Lom. Artens utbredelse er i de boreale områder på hele den nordlige halvkule.
Denne arten har hatt stor betydning i for folk idet bladene har vært brukt til å produsere syrnet melk kalt tettemelk. Hvorvidt bladene virkelig har en funksjon i dette er omdiskutert. Tettemelk er en syrnet melk med karakterisk seighet; melka kan trekkes ut i lange strenger. Som andre syrnede melketyper er tettemelk et resultat av melkesyrebakterier, men hvorvidt de bakteriene som gir tettemelk har en tilknytning til tettegras er fortsatt uklart. Det hele kompliseres av tettegrasbladenes funksjon som løype; melk vil løpe sammen når den utsettes for bladenes enzymer.