The Animals

The Animals; Eric Burdon & The Animals
	The Animals i 1964. F.v.: Eric Burdon (bak), Alan Price, Chas Chandler (bakerst/høyest), Hilton Valentine og John Steel
Utmerkelser	Rock and Roll Hall of Fame (1994)
Opphav	Newcastle upon Tyne
Periode	Den britiske bølgen
	Musikalsk karriere
Sjanger	Bluesrock, psykedelisk rock, rhythm and blues
Aktive år	1962-1969, 1975–1976, 1982, 1992–
	Medlemmer
	Eric Burdon and the Animals:; Eric Burdon; Johnzo West; Davey Allen; Dustin Koester; Justin Andres; Ruben Salinas; Evan Mackey ; Animals and Friends:; John Steel; Roberto Ruiz ; Danny Handley ; Barney Williams
	Tidligere medlemmer
	Hilton Valentine; Alan Price; Chas Chandler; John Steel; Dave Rowberry; Barry Jenkins; John Weider; Vic Briggs; Zoot Money; Andy Summers; Danny McCulloch
	The Animals på Commons

The Animals (senere kjent under navnet Eric Burdon & the Animals) er et britisk rhythm-and-blues og rockeband fra Newcastle. Gruppen ble dannet i 1963 og oppløst i 1966, og var, ved siden av blant andre Rolling Stones og Yardbirds, en av de ledende i den britiske bluesen på 1960-tallet. Alan Price orgelspill var stilskapende og Eric Burdon ble regnet som den beste britiske bluessangeren i autentisk amerikansk stil.

Begynnelsen

Bandet besto opprinnelig av Eric Burdon (vokal), Hilton Valentine (gitar), John Steel (trommer), Alan Price (orgel), Bryan «Chas» Chandler (bass). Medlemmene kom fra en ulike band Eric Burdon hadde i Newcastle-området tidlig på 1960-tallet. Før de ga ut sin første singel i mars 1964, var bandet med på den første R&B-konsertinnspillingen i England noensinne, 30. desember 1963, sammen med blueslegenden Sonny Boy Williamson på Club-a-Gogo i hjembyen Newcastle.

Internasjonalt gjennombrudd

Deres debut kom i 1964 med singlen «Baby Let Me Take You Home», som solgte ganske bra i Storbritannia. Men samme sommer ga de ut en av deres største hits: «House of the Rising Sun» en folkevise/gospelsang som Bob Dylan tidligere hadde spilt inn og som Alan Price arrangerte på nytt. Dylan var positiv til Animals' versjon. Denne nådde 1.-plass på hitlistene i USA og Storbritannia, og gjorde bandet til stjerner. Det var uvanlig med hit på 4 minutter, så lenge låter ble sjelden spilt på radio. Hiten "Baby let me follow you down" var også hentet fra Dylans første album Bob Dylan (1962) Burdon hevdet at de bare brukte 15 minutter på å spille inn «House of the Rising Sun» fordi han hadde sunget låten siden han var 16 år og det var ren rutine. Dylan skal ha vært imponert over Animals versjon med elektrisk gitar. Dylan spilte i 1962 kassegitar og begynte med elektrisk gitar i 1965. I september hadde de en stor hit i Storbritannia med «I'm Crying». De ble det andre bandet etter The Beatles som satte sin fot på amerikansk jord som en del av The British Invasion i 1964.

I februar 1965 ga de ut den neste av sine store suksesser, «Don't Let Me Be Misunderstood». Denne solgte til tredjeplass på de britiske listene, 15.-plass i USA og fjerdeplass i Canada. Denne innspillingen ble av bladet Rolling Stone plassert på plass nr 315 på deres liste av «500 Greatest Songs of All Time». Deretter hadde de også suksess med «Bring It On Home To Me» fra mars 1965 (som kom inn på topp 10 i Storbritannia, USA og Canada) og «We've Gotta Get Out Of This Place» fra juli 1965, som særlig slo an blant amerikanske soldater under Vietnamkrigen og nådde en 2.-plass i Storbritannia (bare slått av Beatles' «Help!» og i Canada, og en 13.-plass i USA.

Krangel og utskiftninger

Organist Alan Price sluttet i april 1965, og flyskrekk ble oppgitt som offisiell grunn. Men den virkelige årsaken kan ha vært krangel om penger, da Price er den eneste som noensinne mottok noe penger for kjempehiten House of the Rising Sun. Bakgrunn for dette var at han var den eneste som sørget for å bli kreditert som opphavsmann for deres innspilling. Dave Rowberry ble bragt inn som en erstatning, og bandet nøt en viss suksess gjennom 1965 med låter som We've Gotta Get Out Of This Place, It's My Life og Bring It On Home To Me. Sent på året sluttet trommeslager John Steel, og Barry Jenkins ble bragt inn som ersatter. Bandet gav ut enda noen album uten videre hell i 1966 før de ble oppløst i september.

Eric Burdon & The Animals

Eric Burdon dannet et nytt, individuelt band, Eric Burdon & The Animals (også kjent som The New Animals) og turnerte med dette i perioden 1967–1968. De gav også ut fire album i perioden, blant dem Winds of Change som inneholdt hitene «San Franciscan Nights» (1.-plass i Canada, 7.-plass i Storbritannia og 9.-plass i USA) og «Good Times» (20.-plass i Storbritannia, men B-side til «San Franciscan Nights» i Nord-Amerika .

De ble et av de viktigste hippiebandene og stod ofte over giganter som Jimi Hendrix på konserter. Burdon har også en lang, lang solokarriere etter dette, bl.a. med funkbandet War, og har senere gitt ut flere studioalbum og livealbum.

Videre arbeid

Bassist Chas Chandler forsøkte seg med stort hell som manager og guidet stjerner som Jimi Hendrix og Slade til suksess på 70-tallet.

Det originale The Animals ble gjenforent i 1975 da de spilte inn albumet Before We Were So Rudely Interrupted som ikke ble utgitt før 2 år etter, midt i punkeksplosjonen som overdøvet det fullstendig.

Enda en gjenforening ble forsøkt i 1983, og bandet fikk faktisk en mindre hit med singelen «The Night» fra albumet Ark. Men etter en verdensturné og litt annet småtteri ble bandet oppløst under svært turbulente omstendigheter.

Bassist Chas Chandler døde av et hjerteinfarkt 17. juli 1996. Dave Rowberry døde av slag i sin leilighet i London i 2003.

I dag turnerer John Steel og Hilton Valentine under navnet The Animals, og Eric Burdon turnerer jevnlig med Eric Burdon & The Animals, hvorav sistnevnte har den største suksessen.