The Bell Curve

The Bell Curve
Forfatter(e)Richard Herrnstein, Charles Murray
SpråkEngelsk
UtgittSeptember 1994
ForlagFree Press
Oversetter(e)Ikke oversatt til norsk
Sider845
OCLC30913157
ISBN 978-0-02-914673-6

The Bell Curve er en bok utgitt på engelsk i 1994 av Harvard-professor Richard J. Herrnstein (1930-1994; han døde få dager før boken kom ut) og American Enterprise Institutes Charles Murray. Boken hevdet at «rasene» i USA er systematisk ulike i intelligens der personer av østasiatisk bakgrunn har høyest, hvite middels (IQ 100) og svarte lavest (IQ 85). Fordi intelligens er arvelig kan forskjellen mellom rasene ikke korrigeres ved utdanning, kvotering eller velferdsordninger. Bokens sentrale poeng er at intelligens er et bedre forutsigelsesparameter for mange faktorer inkludert inntekt, arbeidsevne, fødsler utenfor ekteskap og forbrytelser, enn foreldres sosioøkonomisk status eller utdannelsesnivå.

Boken argumenterer også for at de med høy intelligens (the "cognitive elite") separeres fra den alminnelige befolkning med gjennomsnittlig og lav intelligens, og at dette er en farlig sosial trend. Mye av kontroversen rundt boken oppstod pga. kapittel 13 og 14 hvor forfatterne skriver om forskjeller i intelligens mellom forskjellige raser, samt diskuterer implikasjoner for disse forskjeller. Store deler av pressen videreformidlet at forfatterne mente at disse IQ-forskjellene var genetisk betinget, en påstand man ikke finner i boken. De skriver følgende i innledningen til kapittel 13: «The debate about whether and how much genes and environment have to do with ethnic differences remains unresolved.»

Forfatterne argumenterte med utgangspunkt i deres beskrivelse av vitenskapelig fakta at USA burde begrense innvandringen og avskaffe velferdsordning for å hindre at kvinner med lav IQ formerte seg. Forfatterne var bekymret for innvandring fra land med lav IQ. De mente at affirmative action fører til at mindre intelligente kommer inn på utdanninger og fikk jobber de ikke mestrer. Fordi det er medfødt intelligens som er avgjørende, ikke sosial bakgrunn, er tiltak som kvotering og velferdstiltak bortkastet og skadelig. Boken argumenterer for å overføre ansvar for velferd fra myndigheter til familier og nabolag, herunder styrking av ekteskap som sentral institusjon for eksempel ved at ugifte mødre ikke burde kunne stille krav til barnefar.

Konklusjonene i boken er basert på andres forskning. Richard Herrnstein hadde dog en faglig bakgrunn fra psykologi, og medforfatteren Charles Murray er statsviter og politisk aktivister og ikke ekspert på intelligenstesting. Stephen J. Gould fremholdt at boken utelater fakta og misbruker statistiske metoder. Forskere ved Berkeley viste at statistikken i noen tilfeller viste det motstatte av forfatternes påstander og at de blandet sammen årsak og virkning. Lansering av boken var arrangert som politisk hendelse snarere enn som vitenskapelig bidrag. En kommentator i New York Times kalte den "a scabrous piece of racial pornography masquerading as serious scholarship" (usmakelig rasistisk pornografi som utgir seg for å være seriøs forskning) og Murray ble beskrevet som white nationalist.

Bokens tittel kommer av den klokkeformede normalfordelingen som man finner for IQ-verdier. Normaldistribusjonen er grensedistristribusjonen til tilfeldige mengder som er en sum av mindre, uavhengige tilfeldige fenomen. Tittelen forsøker å si at IQ-verdier er normalt distribuert fordi en persons intelligens er summen av mange små tilfeldige variasjoner i det genetiske og miljømessige faktorer.

Kort tid etter deltok et stort antall mennesker i kritikk og i støtte til boken. Noen kritikere forkastet boken og dens forfattere fordi de mente at de støttet vitenskapelig rasisme. Flere bøker ble skrevet som tilsvar for å kritisere boken The Bell Curve. Blant annet The Bell Curve Debate, som inneholder essayer som svarer på kontroversielle tema i The Bell Curve.

Wickliffe Draper (1891-1972).

Mye av forskningen som boken bygger på regnes som rasistisk motivert. Pioneer Fund er en amerikansk stiftelse etablert i 1937 for å fremme forskning på arv og menneskelige forskjeller. Forretningsmannen Wickliffe Draper sto bak etableringen. Draper var nazi-sympatisør og ønsket å fremme de hvite som slo seg ned i de første 13 koloniene og bevise at svarte amerikanere med opphav i Afrika var underlegne. Mye av forskningen The Bell Curve bygger på var finansiert av the Pioneer Fund. Boken gjengir forskning fra fem artikler publisert i Mankind Quarterly, et pseudovitenskapelig tidsskrift etablert i Edinburgh i 1960 kjent for å fremme teori om hvite menneskers genetiske overlegenhet. Sytten forskere som The Bell Curve bygger var knyttet til Mankind Quarterly som bidragsyter, redaktører eller medlemmer av redaksjonsrådet.

I mange år etter utgivelsen har Murrays forelesninger på amerikanske universiteter vært kontroversielt. Murray selv uttrykte overraskelse over omtalen av raser i boken og mente at boken handler om klasser og ikke raser. Hans tidligere bok Losing Ground: American Social Policy, 1950–1980 argumenterte for å avskaffe velferdsordninger for fattige fordi det bare ville oppmuntre de late og uansvarlige. Murray kom i 2021 med en ny bok: Facing Reality: Two Truths About Race in America der han ifølge Washington Post resirkulerer argumenter fra The Bell Curve for å motbevise at det finnes systematisk rasisme i USA.

Norge

I den norskspråklige sfære har boken vært særlig omtalt og debattert. Når den har vært nevnt har den stort sett blitt kraftig kritisert, med noen få unntak.

Programmet Hjernevask (2010) ledet av Harald Eia fremstilte Murray som moderat og sannhetssøkende. Murray fremstilte inndeling i menneskeraser som faktum og at arvelig (og dermed uforanderlig) intelligens varierer mellom raser. Programmet unnlot å nevne det svake vitenskapelige grunnlaget for ideen om menneskeraser og det svake vitenskapelige grunnlaget for boken.

Se også

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 Helland, Frode (2016). «Aggressiv skyldfrihet – Hjernevask revisited». Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid. Universitetsforlaget. s. 32–54. ISBN 978-82-15-02775-3. doi:10.18261/9788215028095-2016-02. Besøkt 30. august 2026.
  2. 1 2 3 4 Tucker, William H. (2024). «The Bell Curve, Then and Now». 'The Bell Curve' in Perspective (på engelsk). Springer Nature Switzerland. s. 1–19. ISBN 978-3-031-41613-2. doi:10.1007/978-3-031-41614-9_1. Besøkt 30. august 2026.
  3. 1 2 ROSENTHAL, S. J. (1995). The Pioneer Fund: Financier of Fascist Research: Financier of Fascist Research. American Behavioral Scientist, 39(1), 44-61. https://doi.org/10.1177/0002764295039001006
  4. ↑ "Behind the Curve" av Leon J. Kamin i Race & IQ redigert av Ashley Montagu (1999) s. 397-407.
  5. ↑ Herbert, Bob (26. oktober 1994). «Opinion | In America; Throwing a Curve». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. august 2026.
  6. 1 2 Kean, Danuta (6. mars 2017). «Bell Curve author Charles Murray speaks out after speech cut short by protests». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 30. august 2026.
  7. ↑ Lane, Charles (1. desember 1994). «The Tainted Sources of ‘The Bell Curve’». The New York Review of Books. 20 (på engelsk). 41. ISSN 0028-7504. Besøkt 30. august 2026.
  8. ↑ Johnson, Theodore R. (25. juni 2021). «Review | A well-worn argument about race, intelligence and violence». The Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 31. august 2026.

Litteratur


Eksterne lenker