
The Blue Marble er et fotografi av Jorden tatt 7. desember 1972 av Harrison Schmitt om bord på Apollo 17 på vei mot Månen. Bildet ble tatt fra omtrent 29 400 km over jordoverflaten, og en beskåret og rotert versjon har blitt et av de mest gjengitte bildene i historien.
I NASAs originale bilde, kalt AS17-148-22727 og sentrert omtrent ved 26°19′49″S 37°25′13″Ø med Sydpolen vendt oppover, viser The Blue Marble Jorden fra Middelhavet til Antarktis. Dette var første gang Apollo ferden gjorde det mulig å fotografere den sørlige polarisen, til tross for at den sørlige halvkule var sterkt dekket av skyer. I tillegg til Den arabiske halvøy og Madagaskar er nesten hele kystlinjen til Afrika og store deler av Indiahavet tydelig synlig, en syklon i Indiahavet er også synlig, det Sør-Asiatiske fastlandet og Australia ligger langs den østlige kanten, og den østlige delen av Sør-Amerika ligger langs den vestlige kanten.
NASA har også brukt navnet på en serie bilder fra 2012 som dekker hele kloden i relativt høy oppløsning. Disse ble laget ved å kombinere satellittbilder tatt over tid for å finne flest mulig skyfrie bilder til sluttresultatet. NASA har bekreftet at «Blue Marble» bildene fra 2012 er komposittbilder, satt sammen av flere bilder tatt i lav jordbane. Disse bildene passer heller ikke perfekt sammen, og på grunn av lysforhold, vær og skyer er det umulig å samle helt sammenhengende eller fullstendig klare bilder av hele Jorden samtidig.
Fotografiet, tatt 7. desember 1972, er blant de mest utbredte fotografiene i historien. Astronautene hadde Jordens sørpol vendt oppover og solen over seg (i romnavigasjon, ved deres zenit) da de tok bildet.

The Blue Marble var ikke det første klare fargebildet av en opplyst side av Jorden, ettersom slike bilder allerede var blitt tatt og publisert av satellitter så tidlig som i 1967. Det var også andre gang et slikt bilde ble tatt av et menneske, etter fotografiet Earthrise fra 1968, tatt av William Anders under Apollo 8.
Før The Blue Marble ble et bilde av en fullt opplyst Jord tatt av ATS-3 satellitten brukt i 1968 av Stewart Brand i Whole Earth Catalog. Dette skjedde etter at han siden 1966 hadde arbeidet for at NASA skulle publisere et satellittbilde av hele Jorden sett fra verdensrommet. Han ble inspirert under en LSD opplevelse, der han opplevde en «psykedelisk illusjon» av Jordens krumning, noe som overbeviste ham om at et slikt bilde ville endre menneskers forhold til planeten.
Han solgte og distribuerte jakkemerker for 25 cent med teksten «Why haven't we seen a photograph of the whole Earth yet?». Under kampanjen møtte Brand Buckminster Fuller, som tilbød å hjelpe ham. Flere av merken nådde også NASA ansatte.
Apollo 17 bildet ble publisert under en bølge av miljøaktivisme på 1970-tallet, og ble et symbol på miljøbevegelsen. Bildet ble sett som en framstilling av Jordens skjørhet, sårbarhet og isolasjon i verdensrommet.
Ifølge NASA arkivar Mike Gentry er The Blue Marble i dag blant de mest distribuerte bildene i historien.

Fotografiets offisielle NASA betegnelse er AS17-148-22727. Det er det tredje i en serie bilder som ble tatt rett før og som er nesten identiske, inkludert AS17-148-22725 og AS17-148-22726, hvor det sistnevnte også har vært brukt som et helbilde av Jorden.
De mest publiserte versjonene er beskåret og fargejustert fra originalfotografiene.
Ifølge NASA ble bildet tatt kl. 05:39 EST (10:39 UTC), omtrent 5 timer og 6 minutter etter oppskytingen av Apollo 17, og rundt 1 time og 54 minutter etter at romfartøyet forlot jordbane og satte kurs mot Månen.
På dette tidspunktet var Afrika i fullt dagslys, og ettersom desember solvervet nærmet seg, var også Antarktis opplyst.
Senere lignende bilder av Jorden (inkludert komposittbilder med langt høyere oppløsning) har også blitt omtalt som «Blue Marble». Betegnelsen og bildet har fått en utbredt symbolsk betydning, særlig innen miljøbevegelsen.
I 2002 publiserte NASA et omfattende sett med satellittbilder, inkludert ferdigbehandlede bilder egnet for direkte visning, samt komplette datasett for videre bruk. På dette tidspunktet var 1 km per piksel den høyeste oppløsningen som var fritt tilgjengelig, og kunne brukes uten omfattende etterarbeid for å fjerne skyer eller manglende data.
Datasettet inkluderte også manuelt sammensatte bilder av skydekke og nattlys, med lavere oppløsning.
I 2005 ble en ny versjon publisert, kalt Blue Marble Next Generation. Denne serien av digitale bildemosaikker ble laget ved hjelp av automatisert utvalg av bilder fra NASA Earth Observatory, noe som gjorde det mulig å lage et komplett, skyfritt bilde av Jorden for hver måned i 2004, med høyere oppløsning (500 m/piksel).
Den opprinnelige enkeltbildeserien kunne ikke vise sesongvariasjoner i snø og vegetasjon, men denne versjonen gjorde det mulig å modellere slike endringer mer nøyaktig.
Det ble også utviklet flere interaktive visningsverktøy for disse dataene, blant annet en musikkvisualisering for PlayStation 3 basert på bildedataene.
Den 25. januar 2012 publiserte NASA et komposittbilde av den vestlige halvkule kalt Blue Marble 2012. Robert Simmon er særlig kjent for visualiseringen av denne versjonen. Bildet fikk over 3,1 millioner visninger på Flickr i løpet av den første uken.
Den 2. februar 2012 publiserte NASA et tilsvarende bilde av den østlige halvkule.
Bildene er basert på data fra instrumentet VIIRS om bord på satellitten Suomi NPP, samlet inn 4. januar 2012. Dataene ble samlet gjennom seks omløp rundt Jorden over en periode på åtte timer.
Bildet er laget med en perspektivprojeksjon som simulerer en visning fra 2100 km over Jorden, og gir en vidvinkel-effekt som minner om et fiskeøyeobjektiv.

Den 5. desember 2012 publiserte NASA et nattbilde av Jorden kalt Black Marble.
Bildene viser lys fra menneskelig aktivitet og naturlige kilder som kan observeres fra verdensrommet.
Dataene ble samlet av satellitten Suomi NPP og kombinert med eksisterende Blue Marble-bilder.
Bildene brukes blant annet til å analysere økonomisk aktivitet, velge steder for observatorier og overvåke menneskelig aktivitet i verneområder.

Den 21. juli 2015 publiserte NASA et nytt Blue Marble bilde tatt av satellitten Deep Space Climate Observatory (DSCOVR), en satellitt for solvær og jordobservasjon som ble skutt opp i februar 2015 og gir en nesten kontinuerlig visning av den solbelyste siden av Jorden. Bildet ble tatt 6. juli 2015.
Bildet viser den vestlige halvkule med Mellom-Amerika i sentrum. Det vestlige USA, Mexico og Karibia er synlige, mens store deler av Sør-Amerika er skjult av skyer. Grønland kan sees øverst i bildet.
EPIC instrumentet på DSCOVR tar mellom 12 og 13 bilder daglig av Jorden fra soloppgang i vest til solnedgang i øst, ettersom Jorden roterer. Bildene brukes blant annet til å studere ozon, aerosoler, skyer og vegetasjon.

I april 2026 tok Artemis II kommandør Reid Wiseman et fotografi av Jorden fra romfartøyet Orion (CM-003, kalt Integrity av besetningen), gjennom et av vinduene. Dette var det første bildet av en fullt opplyst Jord tatt av et menneske siden The Blue Marble, under en ferd mot Månen for en forbiflyvning. Bildet fikk tittelen Hello, World.
Som i den opprinnelige, uroterte versjonen av The Blue Marble, ble også dette bildet tatt med Sørpolen vendt oppover.
Bildet har blitt beskrevet som et av de mest publiserte og innflytelsesrike fotografiene noensinne, særlig innen miljøvern.
The Blue Marble og andre rombilder har også blitt kritisk analysert for å kunne avlede oppmerksomheten fra konkrete geografiske og politiske forhold på Jorden, samt for å være et produkt av teknologi utviklet av en dominerende romfartsnasjon. Bildet og den såkalte «overview effect» har blitt tolket som et uttrykk for et grenseløst verdenssyn, snarere enn en invitasjon til en mer kompleks og kritisk forståelse.