| Theodor Wiegand | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. okt. 1864 Bendorf | ||
| Død | 19. des. 1936 Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, kunsthistoriker, arkeolog, klassisk arkeolog, redaktør | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Ektefelle(r) | Marie Wiegand (1900–; bryllupssted: Berlin) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof Dahlem (bevaringstilstand: forlatt) | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1932) Adlerschild des Deutschen Reiches (1934) Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1931) | ||

Theodor Wiegand (født 30. oktober 1864 ved Bendorf i Rhein-Ruhr, død 19. desember 1936 i Berlin) var en klassisk tysk arkeolog.
Han var i 1894 og 1895 stipendiat ved det tyske arkeologiske instituttet, ledet utgravningene i Priene i 1896 og ble direktør ved de kongelige museene i Berlin med sete i Konstantinopel i 1897. Wiegand var i denne egenskap ansvarlig for de store tyske utgravningene i Lilleasia, f. eks. i Miletos, Didyma og på øyen Samos. Under første verdenskrig oppholdt han seg i Damaskus som generalinspektør for arkeologisk materiale i Syria, Palestina og vestre Arabia.
Blant hans skrifter legger en merke til Priene (1894) og Milet. Ergebnisse der Ausgrabungen und Untersuchungen (1899).