Thilo Schoder

Thilo Schoder
Født12. feb. 1888Rediger på Wikidata
Weimar
Død8. juli 1979Rediger på Wikidata (91 år)
Kristiansand
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Bergljot Schoder-Dahl
SøskenMarie Gutheil-Schoder
NasjonalitetTyskland
Norge
Medlem av

Boligblokk i den tyske byen Ruhla, tegnet 1926-27.
Thilo Schoders berømte boligblokker på Solbygg i Kristiansand (1946-48), i funksjonalistisk Bauhaus-stil.

Thilo Schoder (født 12. februar 1888 i Weimar i keiserdømmet Tyskland, død 8. juli 1979 i Kristiansand) var en tysk arkitekt som fra 1932 var bosatt i Kristiansand. Han var et sentralt medlem av Bauhaus-skolen som ble grunnlagt av Walter Gropius, og som ble oppløst av Adolf Hitler straks etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933.

Liv og virke

Thilo Schoder vokste opp som det yngste av fem barn , og studerte innenarkitektur fra 1907 ved Großherzoglich Sächsische Kunstgewerbeschule Weimar, forgjengerinstitusjonen til Bauhaus. Etter studiaavslutning i 1911 var han hospitant ved Großherzoglich Sächsische Baugewerkenschule Weimar under direktør Paul Klopfer.Deretter absolverte han et volontariat hos Josef Hoffmann som tegner, og arbeidet i moteavdelingen i Wiener Werkstätte.

I 1912 vendte Schoder tilbake til Weimar zurück, og tok arbeid hos sin lærer Henry van de Velde i hans atelier.

Schoder kom til Norge første gang i 1928. Han var da gift med sangerinnen Bergljot Brandsberg-Dahl. Fra 1930 ble arbeidsforholdene i Tyskland vanskeligere. Han bodde i byen Gera, og i delstaten Thüringen kom nazistene til makten allerede samme år. Schoder tapte kampen om direktørstillingen ved den statlige Høyskolen for håndverk og byggekunst i Weimar, mot en nasjonalsosialistisk kandidat.

Han var et stort navn i tysk arkitektur, og konstruerte også møbler og biler. I Gera tegnet han store boligkomplekser, et sykehus og en bilfabrikk. Hans spesialitet var store boligkomplekser, i tråd med den visjonære tyske modernismen på denne tiden. I Norge ble han først uglesett av arkitektkolleger, og fikk ikke arbeidstillatelse før i 1936. Men Schoder var et populært midtpunkt blant byens intellektuelle, og utviklet vennskap med Arnulf Øverland og andre norske kulturpersonligheter.

Schoder ble arrestert av de tyske okkupantene i Kristiansand allerede 10. mai 1940. Han overlevde krigen ved å tegne brakker for tyskerne, og tegnet samtidig på store, visjonære boligprosjekter som skulle ble realisert i byen like etter krigen. De lange boligblokkene på «Solbygg» i Kristiansand er arkitektoniske høydepunkter for funksjonalismen i Norge, med underjordisk garasjeanlegg fra 1946. Schoder bygde også villaer og rekkehus, blant annet en mengde trehus i Bauhausstil på «Flaten» i bydelen Lund. Bolighus på Hannevik Terrasse er blant hans arkitektoniske høydepunkter på Sørlandet. I Tyskland kalles stilen fra Kristiansandstiden Sørlandsmodernisme.

Hans varemerke er runde former, ikke minst rundede hushjørner og runde vinduer i både mur og tre. Schoder krevde også utstrakt kontroll over prosjektene og det hendte at han insisterte på å bestemme husets farge i byggekontrakten. Han tegnet også møbler til mange av husene, med integrering av veggfaste hyller og møbler.

Etter hans død ble arkitektkontoret videreført av sønnen Bjørn Schoder.

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 155444, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thilo_Schoder[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Norsk biografisk leksikon, oppført som Karl Wilhelm Thilo Schoder, Norsk biografisk leksikon ID Thilo_Schoder, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119454815, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Arkivportalen, Arkivportalen aktør-ID 33b2121b-0374-45db-beaa-3d5007e88a94[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ norsk fangeregister person ID 18641, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

Eksterne lenker