This Is Spinal Tap

This Is Spinal Tap
	En plakat av bandet fra 2016
	Generell informasjon
Genre	Parodi, mockumentary, musikal, komedie
Utgivelsesår	1984
Nasjonalitet	USA
Varighet	82 min.
Språk	Engelsk
	Bak kamera
Regi	Rob Reiner
Manus	Christopher Guest, Michael McKean, Harry Shearer, Rob Reiner
Tema	Rock, konsertturné, musikkbransjen
Produsent(er)	Karen Murphy
Musikk	Christopher Guest, Michael McKean, Harry Shearer
Klipp	Kent Beyda
	Foran kamera
Medvirkende	Rob Reiner, Michael McKean, Christopher Guest, Harry Shearer, Fran Drescher, Bruno Kirby, June Chadwick, Ed Begley jr., Danny Kortchmar, Patrick Macnee, Dana Carvey, Billy Crystal, Howard Hesseman, Anjelica Huston, Fred Willard, Marcia Strassman, Brinke Stevens, Joyce Hyser, Paul Benedict, Sean Frye, Fred Asparagus, J. J. Barry
	Annen informasjon
Filmformat	16mm-film
Farve/s.hv	Farger
Budsjett	2 000 000 USD
Premiere(r)	1984; 2. mars 1984 (utgivelsessted: USA);
Forgjenger	Spinal Tap: The Final Tour
Oppfølger	A Spinal Tap Reunion
	Eksterne lenker
	IMDb ;

This Is Spinal Tap er en amerikansk musikalsk komedie og fiktiv dokumentarfilm fra 1984 om det britiske heavy metal-bandet Spinal Tap. Handlingen finner sted under bandets 1982-turne i USA i forbindelse med lanseringen av bandets siste LP Smell the Glove og er bygget opp ved hjelp av intervjuer, kommentarer og klipp fra turneen.

Filmen er en satire over band som Led Zeppelin, The Who, Queen, Aerosmith, Kiss, Black Sabbath, Judas Priest og The Beatles, og i forbindelse med forberedelsene til filmen fikk de blant annet hjelp av bandet Saxon. Skuespillerne selv er habile musikere og spiller det meste av musikken selv. Mye av filmen er også basert på improvisasjon.

Hjelp vi er i popbransjen ble godt mottatt blant kritikerne. Rolling Stone har kåret filmen til tidenes beste musikkfilm, mens Spin Magazine har kåret den til tidenes beste rockefilm. Den innflytelsesrike filmkritikeren Roger Ebert har også gitt filmen gode skussmål. Flere av sitatene fra filmen har også siden gått inn i engelsk språk, deriblant uttrykket «Up to eleven», som betegner maksimalt lydvolum, «None more black», og «There's a fine line between stupid and clever» («Det er en fin grense mellom idiotisk og lurt»). Filmen er den første av flere fiktive dokumentarer skuespilleren Christopher Guest var involvert i, deriblant Waiting for Guffman, Best in Show og A Mighty Wind som han har regissert.

På DVD-utgivelsen av filmen fra 2000 er det en mengde ekstramateriale, deriblant ubrukte scener, musikkvideoer og en oppfølgingsdokumentar om hva medlemmene gjør i dag. Da filmen opprinnelig ble utgitt på kino i Norge var det under tittelen Hjelp vi er i popbransjen, men dette navnet ble erstattet av originalnavnet da DVD-versjonen kom ut i Norge. Den er hovedsaklig kjent i Norge under originaltittelen.

Handlingsreferat

Filmskaper Martin "Marty" Di Bergi forsøker å produsere en dokumentar som skal følge en engelsk rockegruppe "Spinal Tap" på deres konsert-turné i 1982 for å promotere deres nye album Smell the Glove. Bandet består av barndomsvenner David St. Hubbins og Nigel Tufnel som spiller vokal og gitar, bassist Derek Smalls, keyboardist Viv Savage og trommeslager Mick Shrimpton. De var først kjent under band-navnet "Originals" til de fant ut at et annet band allerede brukte dette navnet, så de byttet navn til New Originals. Bandet fikk til en hit-sang med en singel "Gimme Some Money" før de byttet band-navn til "Spinal Tap" og oppnådde en mindre hit med sangen "Listen to the Flower People" og begynte med heavy metal.

Flere av deres tidligere trommeslagere har allerede dødd under merkelige forhold: Deriblant spontan menneskelig forbrenning, og en "bisarr ulykke med hagearbeid" men flere av bandets forestillinger blir snart kansellert på grunn av alt for lave billett-salg. Spenninger oppstår mellom bandet og deres manager Ian Faith. Davids kjæreste Jeanine, blir med gruppen på turné og deltar i band-møter, samt påvirker kostymene og scene-presentasjonen. Bandets distributør velger å gi ut "Smell the Glove" med helt svart cover, uten å rådføre seg med resten av bandet. Men albumet klarer ikke å tiltrekke seg kjøpere til bandet, og resten av turneen viser seg å bli fatal.