| Thomas Audley, 1. baron Audley av Walden | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1488 Earls Colne | ||
| Død | 30. apr. 1544 Saffron Walden | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Elizabeth Grey (1538–) Christina Barnardiston | ||
| Far | Geoffrey Audley | ||
| Barn | Margaret Howard Mary Audley | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Medlem av | English Reformation Parliament | ||
| Utmerkelser | Ridder av Hosebåndsordenen (1540) | ||
Thomas Audley, 1. baron Audley of Walden (født ca. 1488, død 30. april 1544) var en engelsk advokat og dommer som tjenestegjorde som rikskansler (Lord Chancellor) fra 1533 til 1544.
Audley ble født i Earls Colne i Essex, sønn av Geoffrey Audley, og antas å ha studert ved Buckingham College ved Universitetet i Cambridge, nå kjent som Magdalene College. Han ble utdannet rettsvitenskap, begynte i Inner Temple, ble utnevnt til bysekretær i Colchester i 1514 og ble fredsdommer for Essex i november 1520.
I 1523 ble Audley gjeninnsatt i parlamentet for Essex, og representerte denne valgkretsen i påfølgende parlamenter. I 1527 var han Groom of the Chamber, en posisjon ved monarkens husholdning, og deretter medlem av husholdning til rikskansler Thomas Wolsey. Ved Wolseys fall i 1529 ble han utnevnt til kansler for hertugdømmet Lancaster, og samme år til ordstyrer i Underhuset, og ledet den berømte forsamlingen kalt «reformasjonsparlamentet», som ble innkalt av Henrik VIII 9. august 1529 og som avskaffet pavens jurisdiksjon. Samme år ledet han en delegasjon fra Underhuset til kongen for å klage på biskop John Fishers tale mot deres saksbehandling. Han tolket kongens «moralske» skrupler til parlamentet angående hans ekteskap med Katarina av Aragón, og gjorde seg selv til kongens instrument i angrepet på presteskapet og forberedelsen av Loven om overhøyhet (Act of Supremacy).

I 1531 ble han utnevnt til serjeant-at-law (medlem av en orden av advokater ved advokatstanden) og kongens serjeant; og den 20. mai 1532 ble han slått til ridder og etterfulgte Thomas More som storseglbevarer (Lord Keeper of the Great Seal), og ble utnevnt til rikskansler den 26. januar 1533. Han støttet kongens skilsmisse fra Katarina av Aragón og ekteskapet med Anne Boleyn; og ledet rettssakene mot Fisher og More i 1535, hvor hans oppførsel og åpenbare intensjon om å sikre en domfellelse har blitt kritisert. Året etter var han en del av rettssaken mot Anne Boleyn og hennes påståtte «elskere» for forræderi og utroskap. Henrettelsen av kongens hustru ga ham frihet til å erklære kongens datter prinsesse Elizabeth for å være en bastard (født utenfor gyldig ekteskap), og at Henrik skulle gifte seg med Annes tjenestepike, Jane Seymour. Audley var vitne til dronningens henrettelse og anbefalte den nye arveloven for parlamentet, som gjorde Jane Seymours etterkommere legitime.
I 1537 dømte han opprørerne fra det folkelige opprøret som ble kalt for Nådens pilegrimsferd til døden som forrædere. Den 29. november 1538 ble han utnevnt til baron Audley av Walden; og kort tid etter presiderte han som Lord Steward i rettssakene mot Henry Pole, 1. baron Montagu, og Henry Courtenay, 1. marki av Exeter. I 1539, angående den protestantiske reformasjonen, gjorde han seg selv til kongens instrument for å håndheve religiøs konformitet og i vedtakelsen av loven om De trettini artikler, et sett doktrinære formuleringer innført i Den engelske kirke i 1571.

Den 24. april 1540 ble han utnevnt til ridder av hosebåndsordenen, og håndterte deretter arrestasjonen av Thomas Cromwell og oppløsningen av Henriks ekteskap med Anna av Kleve. Dette til tross for at han tidligere hadde vært en sterk alliert av Cromwell. I 1542 støttet han varmt underhusets privilegier, men hans oppførsel var som vanlig inspirert av underdanighet overfor hoffet, som ønsket å sikre et tilskudd.
Audley fikk økonomisk vinning av oppløsningen av Englands klostre ved å ta imot flere tildelinger av klostergods, som Holy Trinity Priory i Aldgate i London og Walden Abbey i Essex, hvor hans barnebarn, Thomas Howard, 1. jarl av Suffolk, bygde det store herregodset Audley End, utvilsomt oppkalt etter ham. I 1542 ga han en gave til og gjenopprettet Buckingham College, Cambridge, under det nye navnet College of St. Mary Magdalene (nå omtalt som Magdalene College), og bestemte i vedtektene at hans arvinger, «eierne av det avdøde klosteret Walden», skulle være Visitor (som er i engelsk lov og historie, er en tilsynsmann for institusjon) ved Magdalene College in perpetuum, «for alltid». Makten til å utnevne læreren for kollegiet var tildelt 'Visitor fram til en endring av kollegiets vedtekter i 2012. Magdalenes våpenskjold er avledet fra Audleys.
Et manuskript, «A Book of Orders for the Warre both by Sea and Land» (identifisert som Harleian Library MS 297, f. 144), er tilskrevet Thomas Audley. Verket gir retningslinjer for oppførsel, disiplin og taktikk i militære operasjoner.
Audley giftet seg to ganger:
Han fratrådte posisjonen som storseglbevarer (Lord Keeper of the Great Seal) 21. april 1544, og døde 30. april og ble gravlagt i Saffron Walden, hvor han hadde forberedt seg en praktfull grav. Ettersom han døde uten mannlig avkom, opphørte hans baroni ved hans død. En av døtrene hans, Margaret, giftet seg som hennes andre ektemann med Thomas Howard, 4. hertug av Norfolk. Deres eldste sønn Thomas Howard ble utnevnt til baron Howard de Walden i 1597 og jarl av Suffolk i 1603. Kirken St. Michael's Church i Berechurch utenfor Colchester i Essex har et monument over ham i gravkapellet Audley Chapel.