| Thomas Gill | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. mai 1965 (61 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Idrettsgren(er) | fotball | ||
| Høyde | 188 centimeter | ||
| Posisjon | Målvakt | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År | Klubber | ||
| Lia | |||
| Jerv | |||
| Klubber | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1983–1986 | Jerv | ||
| 1987–1988 | Vålerenga | 31 (0) | |
| 1989 | Start | ||
| 1990 | Brann | 20 (0) | |
| 1991 | Vålerenga | 22 (0) | |
| 1993 | Vejle | ||
| 1993–1995 | Aalborg | 81 (0) | |
| 1996 | Sturm Graz | 18 (0) | |
| 1996–1998 | Duisburg | 71 (0) | |
| 1999 | FC København | 5 (0) | |
| 1999 | Ayr United | 8 (0) | |
| 2001 | Fredrikstad | 1 (0) | |
| 2001 | → Start (lån) | 0 (0) | |
| 2002 | Grane | ||
| 2003 | Åskollen | ||
| 2003 | Hjørring | ||
| 2004 | Fløy | ||
| 2005 | Strømsgodset | 1 (0) | |
| Landslag | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1997–1998 | Norge | 5 (0) | |
Thomas Gill (født 16. mai 1965 i Oslo) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han har vært målvakt for klubber som Brann, Start, Vålerenga, Aalborg, Sturm Graz og Duisburg, og spilt fem kamper for det norske landslaget.
Gill ble født i Oslo, men vokste opp i Grimstad. Han fikk sin seniordebut for Jerv i 2. divisjon i 1983. I 1985 var han på et to ukers treningsopphold hos nederlandske FC Den Haag. I 1986 etablerte han seg som lagets førstevalg som målvakt. Jerv rykket imidlertid ned etter fire år med spill i 2. divisjon, og Gill valgte å forlate klubben. Gill valgte spill i toppdivisjon for Vålerengen, hvor han ble hentet inn for 70 000 kroner for å gi Geir Mediås konkurranse om målvaktsplassen. Gill viste seg kapabel da han fikk sjansen i Mediås sitt skadefravær i 1987. I sin andre sesong for VIF ble Gill førstevalg da Mediås la opp.
Han forlot deretter Vålrenga til fordel for Start. Tyske Hamburg inviterte ham også inn for prøvespill, uten at det endte med noen overgang.
Foran 1990-sesongen gikk han til Brann. Gill spilte en god sesong for Brann før han igjen var på flyttefot til Oslo og Vålerenga. Gill gjorde en god figur i 1991 for Vålerenga, som endte på tredjeplass og maktet dermed ikke opprykk. Gill forlot så Vålerenga for å flytte tilbake til Grimstad. Gill endte med å tilbringe 1992 klubbløs. Foran 1993-sesongen var han på det nærmeste klar for Kongsvinger, men kontraktsforhandlingene førte ikke fram.
Gill signerte så en amatørkontrakt for Vejle, som da spilte i Danmarks nest øverste divisjon.
På sommeren i 1993 gikk Gill til den danske toppserieklubben Aab. Oppholdet i Aalborg ble en stor sportslig suksess for Gill. Han spilte alle lagets kamper i sesongene 1993/94 og 1994/95, og endte sistnevnte med å bli kronet som dansk seriemester. Etter eget ønske ble Gill løst fra kontrakten med Aalborg i januar 1996- Årsaken ble oppgitt som samarbeidsproblemer med trener Sepp Piontek. Da Gill ble skadet på høsten i 1995, gjorde reserven Lars Winde det så bra at Gill ikke fikk tilbake plassen på laget.
Gill skrev kontrakt med østerrikske Sturm Graz i februar 1996. Under det korte oppholdet i Sturm Graz spilte han 18 seriekamper og opplevde å bli østerriksk cupmester.
I juni 1996 skrev Gill toårskontrakt med den nyopprykkede Bundesliga-klubben Duisburg. I tysk fotball gjorde Gill en god figur. Etter å ha vært lansert som aktuell for landslaget en rekke ganger, ble han i november 1996 innkalt til landslaget for første gang. Da han i januar 1997 fikk sin landslagsdebut mot New Zealand, ble han den første seniorlandslagsspilleren fra Grimstad. Fire måneder senere spilte han andre omgang for Norge i hjemmeseieren 4-2 over Brasil på Ullevaal stadion. I oktober 1997 spilte han hele landskampen mot Colombia uten å bli satt på prøve i en kamp som endte målløs. Fram mot uttaket av Norges tropp til VM-sluttspillet i 1998 var Gill en utfordrer til førstevalget Frode Grodås. I konkurransen om plassen mellom stengene hadde Gill fordelen av at han spilte fast på klubbnivå for Duisburg, mens Grodås ikke oppnådde spilletid verken for Chelsea eller Tottenham den sesongen. I mars 1998 gjorde Gill et dårlig inntrykk i en landskamp mot Belgia. Da troppen til sluttspillet ble offentliggjort, var Thomas Gills navn ikke inkludert. Gill spilte aldri på landslaget igjen.
I november 1998 ble Gill plassert på benken hos Duisburg til fordel for litauiske Gintaras Stauce etter flere svake kamper. I januar 1999 gikk han til danske FC København, som trengte en erstatter for Michael Stensgaard. Overgangen til FC København slo ikke heldig ut. FC Københavns kontroversielle styreformann Flemming Østergaard har siden omtalt Gill som klubbens verste kjøp. Etter bare fem opptredener som målvakt ble han sommeren 1999 løst fra kontrakten. Likevel måtte Ayr United betale 500 000 kroner for å hente ham til skotsk fotball i august 1999.
Gill spilte de åtte første seriekampene for Ayr av 1999/00-sesongen før han røk uklar med manager Gordon Dalziel. I november 1999 ble han løst fra toårskontrakten med klubben som da spilte på andre nivå i den skotske ligaen.
I august 2001 signerte Gill for den daværende 2. divisjonsklubben Fredrikstad. Gill spilte én seriekamp for Fredrikstad i et tap 1-3 mot Lillehammer, før han kort tid senere dro videre på utlån til Start ut sesongen.
I starten av oktober 2003 signerte Gill en kontrakt ut sesongen med den danske 2. divisjonsklubben Hjørring Idrætsforening. I slutten av november 2003 ga Hjørring ham sparken etter fire tap på rad med femten baklengsmål.
39 år gammel ble Gill hentet inn av 1. divisjonsklubben Strømsgodset for å hospitere for prollapsrammede Thomas André Ødegaard i serieåpningen i 2005. Gill gjorde en god figur i kampen som endte uavgjort 1-1 mot Sandefjord.
19. november 2014 ble det meldt at Gill skulle overta treneransvaret i 3.-divisjonsklubben Lyngdal IL, etter å ha vært keepertrener i klubben i 2014. I september 2015 kom Gill og klubben til enighet om å avslutte samarbeidet, ifølge en pressemelding fra Lyngdal IL.
I 2018 var Gill keepertrener for Lillestrøm. Foran 2019-sesongen ble Gill ansatt som keepertrener for Arendal, men sa opp jobben allerede i juni 2019.
