Thomas Heftyes gate (Oslo)

Thomas Heftyes gate
Thomas Heftyes gate, sett mot syd fra krysset mot Eckersbergs gate
Basisdata
NavnThomas Heftyes gate (1–64D)
LandNorge
StrøkFrogner, Gimle
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnThomas Heftye
TilstøtendeGabels gate, Frederik Stangs gate, Sophus Lies gate, Gimle terrasse, Elisenbergveien, Thomas Heftyes plass, Bygdøy allé, Odins gate, Eckersbergs gate, Magnus Bergs gate, Solheimgata, Lindemans gate, Frognerveien, Halvdan Svartes gate, Kirkeveien, Frogner plass

Thomas Heftyes gate
59°54′58″N 10°42′14″Ø
Thomas Heftyes gate på Commons
Thomas Heftyes gate 1903. Nr 23 til høyre, nr. 34 bak trærne til venstre.

Thomas Heftyes gate (1–47, 2–64) er en gate i Oslo som har sitt løp fra Gabels gate via «Gimletoppen», før den krysser Elisenbergveien og Bygdøy allé og fortsetter mot nord til Frogner plass. Den ligger i sin helhet på arealer som opprinnelig har tilhørt Frogner hovedgård.

Gaten ble i 1891 oppkalt etter bankier Thomas Heftye, som hadde kjøpt store arealer av Frogner. Han oppførte i 1858–59 Villa Frognæs på høyderyggen mot Frognerkilen etter tegninger av arkitektene Schirmer og von Hanno. Eiendommen med adresse Drammensveien 79 har adkomst fra Thomas Heftyes gate og har siden 1906 tilhørt Storbritannias legasjon og senere ambassade, som bruker Heftyes villa som residens. Thomas Heftye er kjent som en pådriver for friluftslivet i Norge og var medstifter og første formann i Turistforeningen.

Eiendomsprisene i gaten er blant de høyeste i landet.

Tre ambassader har adresse til gaten: Finsk i nr. 1, britisk i nr. 8 og østerriksk i nr. 19. Disse befinner seg sør for Bygdøy allé og dermed i strøket Gimle. Andre kjente bygninger i gaten er villaen i nr. 18, villaen i nr. 24 (tidligere slovakisk ambassade), Heftyeterrassen i nr. 42, hjørnebygningene i nr. 45 og 47, og nr. 52–62 der Sonja Henie i sin tid bodde.

Bygninger

Nr Bilde Beskrivelse
1Thomas Heftyes gate 1Villa (ark. Hans Backer Fürst) byggemeldt 1914. Siden 1936 tilholdssted for Finlands ambassade. Vernet etter Plan- og bygningsloven.
2Thomas Heftyes gate 2Nr. 2 ble tidligere brukt om det huset som nå har adresse Frederik Stangs gate 14C–D, mens tidligere Thomas Heftyes gate 2B er omnummerert til 2. Frittliggende boliggård i mur (ark. Syver Nielsen) oppført 1923–25. Tre etasjer samt mansardetasje. Nybarokk. Listeført.
3Thomas Heftyes gate 3Villa oppført 1917 ved arkitekt Arnstein Arneberg. Nordisk nybarokk.
4Thomas Heftyes gate 4Tomannsbolig (ark. Eugen Th. Arnesen og Reidar Arnesen) oppført 1929. Murbygg i to etasjer samt loft og underetasje. Pusset fasade. Vernet etter PBL.
6Thomas Heftyes gate 6Selvaag-blokk oppført 1972. Tre etasjer, hovedsakelig rød tegl i fasaden.
7Thomas Heftyes gate 7Villa byggemeldt i 1890. Sveitserstil.
8Thomas Heftyes gate 8Storbritannias ambassade. Del av eiendommen Frognæs.
13Thomas Heftyes gate 13Villa (ark. Harald Aars) i svingen oppe på Gimlehøyden oppført 1906–07 for Evelyn Kiærulf. Halvannen etasje med delvis valmet tak. Avdempet jugendstil. Vernet etter PBL.
14Thomas Heftyes gate 14Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1903. 2 1/2 etasje. Pusset fasade. Vernet etter PBL.
14B og 14CThomas Heftyes gate 14CTo frittliggende leiegårder (ark. Trygve Nissen) oppført 1934 og 1933. Pusset fasade. Funkis.
18Thomas Heftyes gate 18Villa oppført ved arkitekt Olaf Due i 1896. To etasjer, fasader i rød tegl. Nygotikk.
20, 28–30Thomas Heftyes gate 28-30Tre boligblokker oppført på 1960-tallet. Leilighetene har Nordens høyeste kvadratmeterpris.
21Thomas Heftyes gate 21To etasjers villa i pusset tegl. Oppført 1908–09 ved arkitektene Christian Fürst og Hans Backer Fürst. Sundts premie 1910. Siden 1994 Østerrikes ambassade.
23Thomas Heftyes gate 23Liten, frittliggende leiegård. Oppført 1895 ved arkitekt Waldemar Hansteen. Nyrenessanse.
24Thomas Heftyes gate 24To etasjers villa oppført 1906 ved arkitekt Emil von Trepka. Nybarokk, innslag av jugend. Bygningen huset inntil 2024 Slovakias ambassade. Vernet etter PBL.
25Thomas Heftyes gate 25Villa oppført 1892 ved arkitekt Sigurd Gulbransen. To etasjers tømmerbygning. Asymmetrisk midtparti på tre etasjer.
29Thomas Heftyes gate 29Hjørnegård ved Gimle terrasse (ark. Ingvald Suphammer) oppført 1927. Fem etasjer med pusset fasade. Balkonger mot begge gatene. Nyklassisisme.
32Thomas Heftyes gate 32Murvilla i 2 1/2 etasjer (ark. Thorvald Astrup) oppført 1911. Slovakias ambassadørresidens. Vernet etter Plan- og bygningsloven.
34Thomas Heftyes gate 34Leiegård oppført 1898 ved arkitekt Christian Fürst. Henger sammen med Gimle terrasse 10.
39Thomas Heftyes gate 39Bygård oppført 1897 ved arkitekt Marius Finstad Leyell. Hjørnebygning i fire etasjer. Nyrenessanse.
42Thomas Heftyes gate 42Heftyeterrassen. Boligkompleks med 31 leiligheter oppført ved arkitekt Lilla Hansen i 1913. Trekk av jugend.
43Thomas Heftyes gate 43Leiegård oppført 1914 ved arkitekt Gustav Guldbrandsen. Hjørnebygning i fire etasjer. Nybarokk.
45–47Thomas Heftyes gate 45To fire etasjers hjørnebygninger, oppført 1900 ved arkitekt Sigurd Gulbransen. Nybarokk, monumentalt utformede fasader.
52–62Thomas Heftyes gate 52Leiegårder oppført 1911–1912 ved arkitekt Syver Nielsen. Jugend. Sonja Henie bodde i nr. 52 fra 1916 til 1936.
64Thomas Heftyes gate 64Oppført 1927 ved arkitekt Henry Fearnley Coll. Nyklassisistisk.

Referanser

  1. ↑ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015.
  2. ↑ Geir Tandberg Steigan: Hans Siegwardt Backer Fürst (1877–1945) (Arkitekturhistorie.no)
  3. 1 2 3 Oslo byleksikon: Thomas Heftyes gate
  4. ↑ (no) «Thomas Heftyes gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
  5. ↑ (no) «Thomas Heftyes gate 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
  6. 1 2 Engh 1984, s. 138
  7. ↑ Oslo gårdkalender, s. 309.
  8. ↑ (no) «Thomas Heftyes gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
  9. ↑ Mørch (2009), s. 421.
  10. ↑ Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
  11. ↑ Geir Tandberg Steigan: Jugendstil i Oslo: Thomas Heftyes gate 13 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ↑ (no) «Thomas Heftyes gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
  13. ↑ Geir Tandberg Steigan: [https://www.arkitekturhistorie.no/arkitekter/norge/hoie.karl.html Karl Henrik Høie (1868–1939)] (Arkitekturhistorie.no)
  14. ↑ (no) «Thomas Heftyes gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
  15. ↑ P.D. Hofflund og Joar Nyquist (red.). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1945 og 1945–1955. Oslo: Fredhøi.
  16. 1 2 Bruun 1999, s. 107
  17. ↑ «Se Norges dyreste gater». Aftenposten.no. 1. mars 2008. Besøkt 8. august 2010.
  18. ↑ «Noen dyrere?». Aftenposten.no. 19. april 2009. Besøkt 8. august 2010.
  19. 1 2 Bruun 1999, s. 109
  20. ↑ (no) «Thomas Heftyes gate 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
  21. ↑ Oslo gårdkalender, s. 311.
  22. ↑ Kulturminnesøk om Thomas Heftyes gate .
  23. ↑ Steigan, Geir Tandberg (2004). «Christian Fürst (1860–1910)». arc!. Besøkt 8. august 2010.
  24. ↑ Engh 1984, s. 137
  25. ↑ Bruun 1999, s. 159
  26. ↑ Bruun 1999, s. 108
  27. ↑ Henry F. Coll fra Artemisia

Litteratur

Eksterne lenker