| Thomas Murner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. des. 1475 Obernai | ||
| Død | Antagelig 1537 Obernai | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, oversetter, universitetslærer (1506–1507), katolsk prest (1494–) | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Juris utriusque doktor (1519; avlagt prøve: comprehensive examination, utdannet ved: Universitetet i Basel) dr.theol. (1506; avlagt prøve: comprehensive examination, utdannet ved: Albert-Ludwigs-Universität) | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Albert-Ludwigs-Universität (1494–1498; elev av: Jakob Locher)
Universitas Studii Coloniensis (1498; studieretning: teologi) Det jagellonske universitet (1499–1500) Karlsuniversitetet i Praha Universitetet i Wien Universitetet i Basel (1518–1519; studieretning: juss) | ||
| Far | Matthäus Murner | ||
| Søsken | Johann Murner (bror) Beatus Murner (bror) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Dikterkrone (1505; deles ut av: Maximilian I av Det tysk-romerske rike) | ||
| Signatur | |||







Thomas Murner (født 24. desember 1475 i Oberehnheim nær Strassburg, død 1537) var en tysk katolsk prest, fransiskaner og satiriker.
Thomas Murner ble født som sønn av en vel ansett borger av Oberehnheim. På grunn av en medfødt skavank led han under en lett hinking;muligens en slags barnelammelse. I 1481 flyttet familien til den frie riksstad Straßburg.
Thomas Murner ble sendt til skolegang hos fransiskanerne, og trådte tidlig i selve fransiskanerordenen, i 1490, og ble presteviet fire år etter. I Strassburg ble han eksponert for Johann Geiler von Kaysersbergs prekener, og var med på å prege ham.
Han besøkte en mengde universiteter, ble kronet i 1506 som laurbærkranset poet av keiser Maximilian I og førte et eventyrlig og omstreifende liv. Enn opptrådte han som teologie doktor, enn som rettslærd. Han oppfant en metode for å innhente viten ved hjelp av et slags kortspill, preket over sine egne satirer, havnet overalt i polemisk strid og ble utvist fra flere byer.
Hensynsløst og djervt prisgav Murner i sine satiriske diktverker alle stender til latteren, ikke minst de geistlige, og fyrster og adel. Han lånte dertil formen av Sebastian Brant («Narrenschiff»), men overtraff denne i folkelig tone, i språkets plumpe styrke og kvikkhet. Til dette område hører Narrenbeschweerung (1512; nytt opplag 1879), Derschelmen Zunfft (1512; nytt opplag 1890) og Die Geuchmatt (1519, nytt opplag 1896), hvilket sistnevnte dikt skildrer de kunster kvinnene benytter seg av for å lokke mennene til dårskap.
Murner, som selv på det kraftigste kritiserte kirkens forderv, ble ikke desto mindre etter 1520 en heftig motstander av Martin Luther, mot hvem han rettet 32 skrifter. Den mest bemerkelsesverdige er Von dem grossen lutherischen Narren wie ihn Doctor Murner beschworen hat (1522; nytt opplag 1848), Murners mest vellykkede satiredikt, i hvilket han ironisk oppviser atskillige svake sider av reformasjonen.
Senere angrep han med samme bitterhet reformasjonen i Sveits. Han utgav dessuten i 1515 en oversettelse av Vergils «Aeneiden», på vers. Det er uvisst om Murner var forfatteren av den høytyske bearbeidelsen av folkeboken «Till Eulenspiegel».
En utførligere verkoverskrift finnes hos Friedrich Eckel: Der Fremdwortschatz Thomas Murners. Ein Beitrag zur Wortgeschichte des frühen 16. Jahrhunderts; mit einer vollständigen Murnerbibliographie. Göppingen 1978.