Liv
Thomas Ruff studerte fra 1977 til 1985 fotografi med Bernd og Hilla Becher ved Düsseldorf kunstakademi. Ruff ser seg selv som påvirket av blant andre Walker Evans, Eugène Atget, Karl Blossfeldt, Stephen Shore og William Eggleston. I 1999 ble han professor for fotografi ved Staatlichen Kunstakademie Düsseldorf og ledet fra 2000 til 2006 klassen for fotografi, den tidligere "Becher-klassen", som er blitt kjent som Düsseldorfer Fotoschule, og blir regnet som en betydningsfull gruppe innen fotokunst.
Allerede i løpet av studietiden begynte han sin konseptuelle praksis med å fotografere i serier. Temaene var interiører; innendørsbilder av tyske oppholdsrom med typiske innredninger fra 1950- til 1970-tallet (hele rom og detaljer). Dette ble etterfulgt av portretter og fasader av bygninger. Portrettene ligner vanligvis passbilder av overdimensjonerte personer fra Ruffs vennekrets med et høyt detaljnivå og et alvorlig blikk. I en samtale med Philip Pocock (Journal of Contemporary Art, 1993) trekker Ruff en parallell mellom denne portrettserien, og overvåkningsmetodene politiet benyttet på 1970-tallet, i sammenheng med yrkesforbud og RAF-terrorisme. Thomas Ruffs bilder av bygninger er på samme måte distansert, og forstyrrende detaljer redigerer han bort digitalt – en fremgangsmåte for å fremheve det typiske, vise fasadens eksemplariske karakter. (Ruff: "Slike bygninger representerer mer eller mindre ideologien og næringslivet i forbundsrepublikken Tyskland i de siste tretti år.") Hva gjelder lys, perspektiv og ståsted, måten Ruff fotograferer på standardisert. Fra 1989 blir disse seriene etterfulgt av bilder av stjernehimmelen som ikke bygger på hans egne fotografier. I årene fra 1992 til 1995 tar han nattfotografier, og med teknologi som bevisst spiller på militær bruk av denne, for eksempel i spionasje. Fra 1994 til 1996 lager han stereobilder. En annen serie fra 1990-tallet er Zeitungsfotos (avisbilder). I likhet med stjernebildene benytter Ruff her fotografier tatt av andre; avisutklipp som han forstørret uten den opprinnelige undertittelen.
I 2003 publiserte Ruff fotoboken Nudes med tekst av den franske forfatteren Michel Houellebecq. Ruffs bilder i dette tilfellet bygger på pornobilder fra internett, som han endrer i stor eller mindre grad bearbeider og manipulerer digitalt.
Utstillingen hans i Münster (2011) het "Stellar Landscapes". Til denne hadde han bearbeidet til sammen 60 bilder av Mars fra NASA på en slik måte at betrakteren så landskapet som ut av et flyvindu.
I 2012 arbeidet Ruff sammen med 3D-eksperten Wenzel S. Spingler med en serie kalt "Fotogramme". Disse knytter seg til det historiske fotogrammet, men ble helt og holdent laget digitalt ved simulering av et virtuelt mørkerom, og delvis gjengitt med superdatamaskinen Juropa ved Forschungszentrum Jülich. Resultatet ble et rent virtuelt, farget skyggebilde i stort format. Billedserien ble i 2014 blant annet stilt ut i galleri David Zwirner i New York, S. M. A. K. i Gent, og Kunsthalle Düsseldorf. Sistnevnte som første institusjonelle separatutstilling i hjembyen hans.
Fra 2014 jobbet han på serien "Negative". I den bearbeidet han digitalt historiske, analoge fotografier av akter, portretter, maleratelierer, landskap osv., og endret disse med en sepiatoning som er typisk for cyan, og skrev dem tilsvarende som i cyanotypi-prosessen ut som et negativ.
