| Thymalus | |||
|---|---|---|---|
Thymalus limbatus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Thymalus Latreille, 1802 | |||
| Synonymi | |||
| Thymalops Iablokoff-Khnzorian, 1962 | |||
| Populærnavn | |||
| skjoldgnagbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Gnag- og maurbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 9, to i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, i død ved, sopp eller lagrede matvarer | ||
| Inndelt i | |||
Thymalus er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr. Disse billene varierer sterkt i kroppsform, fra lange og tynne til brede og flate, og det er ikke lett å se at de ulike slektene er beslektet med hverandre.
Ganske små til middelsstore (4-7,5 mm), bredt ovale og nokså hvelvede gnagbiller, snaue og blanke, mørke på farge, av og til metallglinsende. Hodet er vanligvis nesten helt dekket av pronotum sett ovenfra. Antennene er 11-leddete med en avlang, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er kort, bredt og nærmest halvsirkelformet uten påfallende forhjørner. Sidekantene er mer eller mindre bredt avsatt. Dekkvingene er sterkt punktert, og har rader av grovere punktgroper. Beina er slanke og forholdsvis korte, med fem-leddete føtter. Larvene er sylindriske, tynnhudete, marklignende, lyse på farge. Framkropp (thorax) leddene har tydelige, mørke ryggplater (tergitter), hodekapselen er også mørk.
Disse billene er knyttet til kjuker og andre sopper som vokser på død ved, der larvene trolig utvikler seg. De kan finnes på både bartrær og løvtrær. De voksne billene kan finnes under løs bark på døde trær.
Slekten er hovedsakelig holarktisk og forekommer i Europa, Nord-Afrika, det nordlige Asia og Nord-Amerika. I Asia går den noe lenger sør, til Thailand.