Tiangong

Tiangong (天宫)
Kunstnerisk fremstilling av den ferdige romstasjonen (2022)
Besetning6 passasjer
Masse100 000 kilogram
Lengde55,6 meter
Diameter39 meter
Trykksatt volum110 m³
Historie
OperatørKinas nasjonale romadministrasjon
Oppskytning29. april 2021 (Tianhe), 24. juli 2022 (Wentian)
I bane rundtjorden
Banetypelav jordbane
BestanddelerTianhe (29. april 2021), Wentian (24. juli 2022), Mengtian
Banedetaljer
Perigeum389,5 kilometer
Apogeum395 kilometer
Inklinasjon41,58 grad
Gjennomsnittsfart~ 7.68 km/s
Omløpstid92,2 minutt
Konfigurasjon

Tiangong (kinesisk: 天宫, pinyin: Tiāngōng, «Det himmelske palass») er en kinesisk romstasjon i lav jordbane. Den er hovedelementet i Tiangong-programmet.

Sw navn som er valgt i det kinesiske romprogram, som tidligere var hentet fra Folkerepublikkens revolusjonshistorie, er blitt er stattet med mytisk-religiøse navn. Således heter romfartøyet «guddommelig fartøy» (Shenzhou, forenklet kinesisk: 神舟; pinyin: Shénzhōu), romfergen « guddommelig drage» (forenklet kinesisk: 神龙; pinyin: Shénlóng), landbasert høyeffektslaser «guddommelig lys» (forenklet kinesisk: 神光; pinyin: Shénguāng), og supercomputer «guddommelig velde» (forenklet kinesisk: 神威; pinyin: Shénwēi).

Byggingen

Byggingen av romstasjonen startet i april 2021. Den totale massen blir omkring 80 tonn, ca. ⅕ av Den internasjonale romstasjonen. Siste modul ble skutt opp 31. oktober 2022, og stasjonen ble ferdigstilt 3. november 2022 av de tre romfarerne i Shenzhou 14-ferden.

Bruken

Den sentrale modulen «Tianhe» ble skutt opp 29. april 2021.

17. juni 2021 ble raketten Shenzhou 12 skutt opp med tre astronauter som skulle uføre arbeid på romstasjonen.

24. juli 2022 ble «Wentian» - den andre av tre moduler - skutt opp med en bærerakett av typen Chang Zheng 5B (Den lange marsjen) fra Wenchang-romsenteret på den tropiske øya Hainan.

«Mengtian» - den siste modulen (som fullfører romstasjonen), ble skutt opp 31. oktober 2022 - også denne med bæreraketten Chang Zheng 5B. Tiangong forventes å være fullt operativ innen slutten av 2022. Romstasjonen har nå (november 2022) fått sin endelige T-form, og er omtrent like stor som den russisk-sovjetiske Mir-stasjonen var.

Kina har brukt mange milliarder dollar på sitt militærdrevne romprogram, med håp om å ha en permanent bemannet romstasjon og til slutt sende mennesker til månen.