Kallenavn

Kallenavn eller tilnavn er erstatninger for navn. De brukes vanligvis som tegn på nærhet eller for enkelhets skyld. Kallenavn erstatter særlig enkeltindividers personnavn og offisielle navn på populære steder, virksomheter og produkter. Et kallenavn er noen ganger en forkortelse eller formvariant av det egentlige navnet, men kan også uttrykke noe som er karakteristisk for en person eller ting. Kallenavn dannet på grunnlag av funksjon, rolle, utseende, egenskaper, geografi og annet kan være mer eller mindre nøytralt beskrivende. Like vanlig er kjælenavn (hypokoristiske navn) brukt av foreldre, partnere, kamerater, venner og andre, eller nedsettende, provoserende eller fiendtlige økenavn, også kalt utnavn, som en form for mobbing og latterliggjøring eller for å markere et maktforhold.

I mange kulturer har navn som opprinnelig oppstod som tilnavn, gått over til å bli slektsnavn ved å bli arvelige. I romerske navn var et cognomen opprinnelig et slikt tilnavn, som gradvis gikk over til å bli et fast slektsnavn. Etter dette tok noen romere et agnomen som ekte tilnavn. Pseudo-Probus bruker helten fra punerkrigene, Publius Cornelius Scipio Africanus, som eksempel: «Menns personlige navn er av fire typer: praenomen, nomen, cognomen og agnomen – praenomen for eksempel Publius, nomen Cornelius, cognomen Scipio og agnomen Africanus.» Også i senere epoker, i middelalderen og tidlig moderne tid, gikk tilnavn ofte over til å bli slektsnavn.

I chattespill og lignende uformell nettkommunikasjon kan det være dekknavn eller nick (etter det engelske nickname) som selvkonstruerte kallenavn.

Kallenavn kan også være lokkenavn når en skal kalle på dyr.

Eksempler

Bruk av kallenavn eller utnavn er en gammel skikk kjent fra mange miljøer og kulturer. Noen språk og grupper har uskrevne tradisjoner og «regler» for hvordan en skal konstruere og bruke slike navn.

Se også

Eksterne lenker