| Tim Blanning | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. apr. 1942 | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | British Academy | ||
| Utmerkelser | British Academy Medal (2016) Fellow of the British Academy | ||
| Arbeidssted | University of Cambridge | ||
Timothy Charles William Blanning, også kjent som Tim Blanning, (født 1942) er en britisk historiker og professor i moderne europeisk historie ved University of Cambridge fra 1992 til 2009.
Blanning gikk på King's School i Bruton. Han studerte deretter ved Sidney Sussex College, Cambridge, og ble uteksaminert med en Bachelor of Arts-grad og fortsatte deretter med å fullføre doktorgraden der, som ble tildelt i 1967. I 1965 ble han valgt til et forskningsstipendiat ved Sidney Sussex, og i 1968 ble han valgt til et fellowship der. I mellomtiden ble han utnevnt til et assisterende lektorat ved University of Cambridge i 1972, og ble forfremmet til foreleser fire år senere. Han ble forfremmet igjen som "Reader" i moderne europeisk historie i 1987, og ble utnevnt til professor i moderne europeisk historie i 1992. Han pensjonerte seg i 2009, men forble i Cambridge som professor emeritus.
Blannings første bok, Reform and Revolution in Mainz, 1743–1803 (1974), tilbød en casestudie som undersøkte "det tyske problemet", ideen om at det moderne Tyskland begynte å bevege seg fra Vest-Europa i politiske og kulturelle termer; Blanning søkte å demonstrere at denne prosessen begynte i det 18. århundre, mens tidligere historikere hadde understreket det 19. århundre som en viktigere periode. Hans andre bok, The French Revolution in Germany: Occupation and Resistance in the Rhineland, 1792–1802, ble utgitt i 1983, og den franske revolusjonen var også gjenstand for Blannings The Origins of the French Revolutionary Wars (1986), The French Revolution: Aristocrats versus Bourgeois? (1987; en andre utgave ble utgitt i 1998 som The French Revolution: Class War or Culture Clash?) og The French Revolutionary Wars (1996). Blanning argumenterer for at Napoleons handlinger i Tyskland fremskyndet fremveksten av en tysk nasjonal bevissthet; på den annen side gjorde det ingenting for å modernisere Tysklands styresett, økonomi eller kultur.
Han vendte seg til biografi, og dekket den tysk-romerske keiseren Josef II i 1994. Han har publisert biografier om George I av Storbritannia (2017) og Fredrik den store av Preussen (2015), sistnevnte vant British Academy Medal i 2016.
Siden begynnelsen av 2000-tallet har Blannings arbeid også fokusert på europeisk kulturhistorie, som begynte i 2002 med boken The Culture of Power and the Power of Culture; denne ble fulgt av The Pursuit of Glory: Europe 1648–1815 (2006), The Triumph of Music: Composers, Musicians and Audiences, 1700 to the Present (2008) og The Romantic Revolution (2011).
I 1990 ble Blanning valgt til Fellow of the British Academy (FBA). I september 2016 ble han tildelt British Academy Medal for sin bok Frederick the Great: King of Prussia (2015). Blanning ble tildelt en Doctor of Letters-grad av University of Cambridge i 1998.