Tomt

Boligtomt

Tomt, «husgrunn», er betegnelsen på et landområde, en parsell, som skal bebygges eller er eller har vært bebygget. Det kan også være et grunnstykke som skal brukes til lagring – lagertomt. Betegnelsen brukes i juridiske sammenhenger, særlig innen plan- og bygningslovgivning, og i eiendomsmarked. En tomt kan utgjøre hele eller deler av en grunneiendom. Tomter registreres i matrikkelen, som er Norges offisielle register over fast eiendom. I dagligtale brukes betegnelsen ofte for å omtale også andre former for landeiendom, arealer avsatt til eksempelvis landbruk eller friluftsliv.

Ordet er beslektet med tuft og tofte, av norrønt tupt, topt og tomt, og finnes i stedsnavn over hele Norden. Betydningen «husgrunn» kan i det minste spores tilbake til Danelagen. Begrepet kan være forbundet med tomtegubbe, og dermed kanskje uttrykk for stedets ånd, genius loci.

Bruken i norske rettsregler

Begrepet tomt er ikke et selvstendig oppslagsord i juridiske leksika, men brukes i norske rettsregler flere steder. Det gjelder blant annet i tomtefeste-lovgivning, plan- og bygningslov, odelslov og andre regelverk for ekspropriasjon, leie, prissetting og salg. Innholdet av ordet kan variere mellom de ulike rettsområder. Byggeteknisk forskrift (TEK17) har for eksempel denne definisjonen «Med tomt menes i dette kapittelet det arealet som er avsatt til område for bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen». Definisjonen gjelder altså uttrykkelig for det aktuelle kapitlet i forskriften. Definisjonen får ikke direkte anvendelse i andre regelsett. Man må i hvert enkelt tilfelle tolke den aktuelle lov- eller forskriftsbestemmelse, for å finne frem til hva ordet tomt innebærer.

Plan- og bygningsloven regulerer arealplanlegging for store og små eiendommer, herunder tomter og hvordan tomtene kan bebygges. Matrikkelloven regulerer eiendommers oppdeling, herunder opprettelsen og registreringen av eiendommene (tomtene) i matrikkelen. Tomtefesteloven regulerer feste (leie) av grunn til hus som festeren (leier) har eller får på tomta.

Referanser

  1. ↑ Rygh, Oluf (1900). Norske Gaardnavne 4 Kristians Amt. Kristiania: Fabritius. s. 7.
  2. ↑ Rygh, Oluf (Oluf) (1999). Norske Gaardnavne. Forord og indledning. Trondheim: Tapir. s. 82. ISBN 8251915198.
  3. ↑ Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid 18. Oslo: Gyldendal. 1974. s. 427-32, 451-62.
  4. ↑ Gunnarsjaa, Arne (18. juni 2024). «tomt». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. september 2025.
  5. ↑ Juridisk oppslagsbok del 1. Privatretten. Oslo: Den Norske advokatforeningen. 1970.
  6. ↑ «Byggeteknisk forskrift (TEK17)».
  7. ↑ «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. september 2025.
  8. ↑ «Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. september 2025.
  9. ↑ «Lov om tomtefeste - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. september 2025.
Autoritetsdata